Person:Johanne Hylle (1)

Watchers
Browse
Johanne Marie HYLLE
b.1694 Skien
d.1774
  1. Johanne Marie HYLLE1694 - 1774
  1. Peder Simon SOLBERG1718 - 1788
  2. Markus Helmer SOLBERG1727 - 1808
Facts and Events
Name Johanne Marie HYLLE
Gender Female
Birth? 1694 Skien
Marriage to Halvor Halvorsson SOLBERG
Death? 1774

Hun fikk seks barn, to sonner, fire dotre, en av dem oppkalt etter Halvors forste kone. Eldste barn ble fodt 1716. Etter tredje barns fodsel står det i kirkeboka: "introduseret Halvor Solbergs kjæreste Johanne Marie Pedersdatter Hylle".

Da mannen, Halvor Solberg, dode i 1734, ville ikke enken ha presten med ved gravolet. Hun fant på å ha en militær gravferd, da han hadde vært underoffiser. Halvor hadde vært i "Kongens tjeneste baade indenrigs og udi drabant", så hun mente det var lovlig. Det motte en offiser og fleresoldater og skjot over graven. Presten likte det ikke, men hun betaltepresten 5 riksdaler for jordpåkastelse og noe til kirken.

Etter Halvors dod satt enken i uskiftet bo med fem barn og regjerte på sineeiendommer. Hun gikk alltid under navnet "Madame Solberg", en tittel som bare storfolk måtte ha. Som i Halvors tid levde de på Solberg som rikebygdeborgere eller adel, og ikke som bonder. Hun fikk bygdefolket mot seg, og ville ikke at sonnene skulle gifte seg med bondejenter, selv om de var av de rikeste bondeslektene i bygda. Da sonn nr. 2, Markus Helmer, ville gifte seg med Anne Finneid, "ei av dei gildaste bondejentene i bygda", forbod moren det og stevnet sonnen for retten 3. jan. 1749 da han ikke ville lystre. Markus gikk med på ikke å gifte seg på ett år, og det godtok moren. Men allerede 1. mars sto bryllupet på Finneid. Dotrene giftet Johanne Maria med menn utenfor bondestanden.

Enken hadde mange saker for retten, akkurat som Halvor. Det er vel ingen person i Drangedals historie som har hatt så mange og store saker for retten som Madame Solberg. Hun fikk en god sakforer i svigersonnen,Halvor Heuch, og hun og lensmannen Jon Vefall, gift med stedatteren Mariken, drev hardt på tinget.

Det hus og de saker hun forte, kostet mye, og hun måtte ta hardt av skogen. Madame Solberg måtte for retten i 1750 for ulovlig hogst i OvreVefall-skogen. Hun mente det var lovlig å hogge fordi noe skulle tilKarljohansverft og noe til hustommer. "Men ho blei domt fordi ho "iVefald skaug haver hugget saa meget, at det er utaalelig for skaugen,men endog at hugsten var af smaa rundved og voksterfuru". Bruket bleidomt til kongen, og ho fekk ransbotar."

En natt like for jul brant husene på Solberg, fem våningshus, blant demtingstua. Hun måtte bygge husene opp igjen. Da stesonnen Halvor kom tilbake i 1752, ble hun beskyldt for å ha somlet bort midlene med prosesser og kostbar levemåte. Det var sporsmål etter to solvkanner, og hun sa at hun hadde måttet selge dem straks etter brannen pga. husholdet og de svære sakene. "Gull er aldri så rodt at det ei springer for Brod", sa hun. Svigersonnen, kaptein Rye, sa om det odsle livet hennes: "Enhver kan forestille sig hvilken Huusholdning her er fort, hvor aarlig er taget ud af Boets Schauge 1500 rd og dog findes her nesten ikke et Linned i registreringen. Hvad har Quinderne gjort om Vinteren? Tre Lagen og ellers indted Linned stemmer heller ikke med en Floyelskaabe i et Huus." Det var ikke mye losore etter så rike folk, for 313 riksdaler: fire hester, 12 kuer, seks ungdyr og ti sauer. Blant solvtoyet var det en brudekrone til 20 rd. Det var også gardiner i stua og kammerset, det var det ikke i andreskifter fra denne tiden.

Hovedkampen stod om gårdene. På den ene siden sto Halvor og svogeren, lensmann Jon Vefall, på den andre siden Madamen og de to sonnene hennes og svigersonnen, Halvor Heuch. Sonnene ble forlikte om gårdene: Solberg 1000 riksdaler (Halvor), Nordre Tornes 600 riksdaler (Per Simen), Sondre Tornes 201 riksdaler (Markus Helmer) og Ovre Vefall 1070 riksdaler (Mariken). Da hun ikke ville flytte fra Solberg etter at stesonnen Halvor hadde fåttgården i 1755 og hadde sagt henne opp flere ganger, fikk han hjelp avlensmannen i Sannidal og ti drangedoler til å kaste henne ut hosten 1756. I stevningen forteller hun: "De haver paa en grusom ogmere end voldsom Maade indbrudt og indkrobet igiennem Vinduet i detVærelse, hvor jeg havde mit Klædeskammer, saavelsom igiennemStorstuevinduet paa gaarden Solberg, for at angribe min Person, da jegog paa en hoyst tyrannisk Maade blev behandlet med Kniben og andenhaard og ulovlig Adferd paa mit Legeme, saa jeg deraf i lang tid varblaa og gul paa Arme og Brost, hvilket for det meste skeet afbemeldte Jorgen Sparre, som og med flere af hans Folge omsider jagedmig ud af Huset, at de tillige havde, dels nedbrudt, delssonderrevet, og overalt udkastet mit Losore paa Marken hist og her ogpaa forskjellige Steder lagt under aaben Himmel, hvor det en lang tidmaatte henligge, forinden jeg kunde faae det sammensanket og bjerget tilNaboerne og andre Folk i Bygden, tilligemed min egen Person, saavelsomog mine Heste og andre Fæekreature, der og bleve udjagede, og hvoroverjeg tog Skade over 500 til rd., foruden den Spot og Forhaanelse jegmaatte lide." Resultatet er ukjent.

I 1716 bodde hun med tjenestepike hos sonnen Markus på Ovre Vefall.Drangedalsboka, s.54, 579, 582, 684. Kirkeboka 1774.Bjorn Holte, s. 1/70. Ekstraskatten 1762.