Person:Markus Solberg (1)

Markus Helmer hadde høyere utdanning enn bondegutter flest på den tid, og hanønsket å gifte seg med en av de "gildaste" bondejentene i bygda. Da stevnetmoren hans ham for retten fordi han "imod hendes Vilie og uden at tagehendes Raad, som Storbonde søger at indtræde i Egteskab med enBondedatter ved Navn Anne Clausdatter Findøe, og fremstiller tilligeunder sin Andragelse at have med stor Bekostning holdt ham i sin Ungdomi Kiøbstederne og ladet ham oplære udi Skrive- og Regnekunsten,saavelsom i Navigationsskole, samt ladet ham fare tilsøs paa udenlandskeSteder, paa det han i fremtiden kunde søge sin Lykke med Sømandsstandog Kiøbmandskab og vinde sit Brød paa en honnet Maade udi den Standhan er oplært til, istedenfor han i det søgende Egteskab, hvormed hanforkaster alt det gode han har lært og øyensynelig for alle retskafneMennesker løber sin egen Fordærvelse, Ruin og Trældom al sin Levetid,hvilket hun siger at have sagt med gode Formaninger, men det harværet gandske frugtesløst, saa han er bleven end mere gienstridigog Nattetider undviger fra hendes Hus, samt paa adskillige underfundigeMaader søger Egteskabets Fuldbyrdelse...da hun og vil oplyse og beviseadskillige Omstendigheder og Aarsager paa Quindepersonens Side, hvorforei hendes Søn bør egte hende." MHS lovet ikke å gifte seg på et år, menbryllupet sto allerede seks uker senere, 1. mars 1749. De flyttet først til Søndre Tørnes, deretter til Øvre Vefall. Han løste senereut søsteren og søsterdatteren fra deler av gården og kjøpte Landvik i 1766.

Markus Helmer ble lensmann i 1773, og tre år senere tok han på seg oppgaven som inspektør for trekulleveransene fra bygda til Bolvik jernverk. I 1778 står det i verkets hovedbok at Markus er "tilstaaet for oppsigt med Kullebrugerne og for at opgive den som er Souffisante for 1776 og 1777 a 10 rdl, til sammen 20 rigsdaler". Teksten i hovedboken for 1786 utdyper hvilke arbeidsoppgaver lensmannen er pålagt. "Godtgiort for opsigt med Kulle Bønderne og Mielene 10 rdl". Han skulle øyensynlig følge opp hele leveringsapparatet.Dermed eide han hele Øvre Vefall og penger til. "1784 vitna ålmugen påtinget at det hadde vore ein tjuv på Vefall og stole reide pengar ogsølv for 600 rd. Da kona hans, Anne, døde, var der lausøre for 800 rd.og lånt bort 800 rd. mot pant i nordre Voje. Mellom lausøra var det eisølvkanne på 3 løveføter, sett i 50 rd. og ei brurkrone, sett i 50 rd." Han ble lensmann etter Jon Vefall 1773-1800, og sønn og sønnesønnvar lensmann etter ham igjen. Han ble en rik og aktet mann. I 1762 bodde med fire tjenestefolk og to husmenn. Om sønnen sto det i margen "døv og dum fød". Vedfolketellingen i 1801 hadde de en hjemmeværende døvstum og blindsønn på 51 år og fire tjenestefolk.Postvesenet i Norge ble grunnlagt 1647. "Det skulle gå oppimot to hundre år før det kom ordinær post til bygda. Dei måtte til Kragerø postkontor for å sende og hente brev. Det gjekk mest ved "leilighet", og om det hasta, med ekspress. Ein ser døme på at Markus Helmer Solberg 1753 hadde reist ekspress til Moss postkontor med eit viktig brev til kongen."Jeg har lett i Norske innlegg i Danske kanselli 1753-54 og iJournalsaker i Rentekammeret 1753 uten å finne brevet.Drangedalsboka, s. 41, 265, 685. Kirkeboka 1727, 1808. Olborg: Bolvik jernverk, hovedoppgave i historie ved UiO, Oslo 2002. s. 95.