Person:Nils Vereide (2)

Gårdbruker og lensmann, Lensmann, jordeigar

Han var bruker på gårdnr. 58 Ytre Vereide, bruknr. 1 i Gloppen i 1606.

Asgaut Steinnes: "Ein våpenskjold og eit ætteproblem", NST 1970-71, side 1-40: I 1620-årene var hele Ytre Vereide odelsgods og lensmann Nils Olavson Vereide eide og brukte hele gården, som da var regnet for 3 3/4 løp smør. Når det gjelder Indre Vereide, så var den i 1620-årene kapittelsgods med 1 løp og de resterende 3 løp var underlagt sognepresten til Gloppen ved domkirken i Bergen. Presten hadde Indre Vereide som prestegård. Makeskifte på dette ble gjort i 1570. Før 1570 var også Indre Vereide i private hender. Indre Vereide er i ettertid bare kallt for Prestegarden.

Rundt 1570-1580 tok odelsbonden på gården Vereide (Ytre Vereide), Nils Olavson Vereide, og bar et våpenskjold, brukt av en ridder, fra gården sin og ned i kirken på Vereide. Dette er nedskrevet og skjoldet ble inspisert av forfatteren i 1626, og det var en ung prestesønn fra Skånevik i Sunnhordland ved navn Jonas Andersson. Han var utsendt av Niels Paasche, bispen i Bergen, for å tegne av og skrive om runesteiner og andre fornminner som kunne finnes i bispedømmet fra Sunnhordland i sør til Sunnmøre i nord. Arbeidet ble gjort på vegne av professoren dr. med, Ole Worm. Skrivet Ole Worm ga ut etter denne reisen til Jonas Andersson er i De Arnamagnæanske Samlinger i København, 370. fol. (Ei tynn bok i folieformat på 32 sider. Ei norsk faksimileutgave av manuskriptet var under planlegging tidlig i 1970-åra for utgivelse av Det Norske Språk- og Litteraturselskap. CHK!)

I skrivet er der tegninger av de to skjoldene i Gloppen kirke, og teksten under dem er: "Wdj Bergenstifft Vdi Nordfiord J Gloppenss Kirkcke findiss disse tuende skiolde, aff lige saadan materia som di andre tuende for affmalte Skiolde (de i Dale kirke i Luster), dett 1 er 5 sielandsk quarter langt, och En allen Sielandsk bredt, en fingerss bred tyckt, dette Skiold veed ingen vist huem brugt heller eyett haffuer; dog sagde en Gammel mand sig att vidje, atthans Fader for 50 aar forleden tog dette skiold, paa en gaard hoss Gloppenss kircke liggendiss, heder Verø oc bar dett i kircken, dett 2 Skiold er En Sielandsk all langt, En Norsk allen bredt, en fingerss bred tyckt, dette Skioldsigiss En Ridder /:som haffuer boedt paa en gaard heder Loten:/ att haffue førdt oc eyett vijder veed jngen nogen kunfskaff der om."

Etter de oppgitte målene har det største av skjoldene i Gloppen kirke vært ca. 79 cm langt og 63 cm bredt og det minste ca. 63 cm langt og 55 cm bredt. Begge skjoldene ca. 2 cm tjukke. Det som Jonas Andersson forteller om hvordande var laget, at de var laget i tjukt lær som var pappa sammen både fra ut- og innsiden og med treværk mellom, at de var forgylte og emaljerte, men at forgyllingen og emaljeringen på det minste skjoldet i Dale kirke var nesten avslitt, gjør det veldig sannsynlig at det her er snakk om virkelige originale skjold som i sin tid har vært i bruk, og at det ikke er snakk om kopier.

Våpenskjoldet som etter et troverdig vitnemål hadde blitt bært til Gloppen kirke fra "en gaard hoss Gloppenss kircke liggendiss, heder Verø" rundt 50 år før 1626, det vil si rundt 1575, er det ingen vanskeligheter med å identifisere. Skjoldet fører det Kongelige Norske Våpen, Riksløven, i hvertfall nesten. Våpenet, ei løve med øks, men uten krone, er et hertugvåpen og er kjent fra seglene under 8 brev som hertug Håkon Magnusson, senere kong Håkon 5., har brukt i årene 1292 til 1298.

Nils Olavson Vereide er nevnt første gang i 1599. Da hadde han en sak oppe på herredagen i Bergen sammen med Ingeborg Nilsdatter Rygg, hans farmor. I 1603 hadde han ei sak oppe på lagtinget i Bergen sammen med broren Eirik Olavson Rygg. I jordebøkene fra 1624 går det fram at at han har vært lensmann i årene 1603 til 1611 og i årene 1616 til 1629. Han døde i 1633 eller tidlig i 1634.

På lagtinget i Bergen 21. juni 1603 la brødrene Eirik og Nils fram et utsagn som starter slik: "Dette er erlig och vellforstandige Erich paa Ryg och Niels paa Veyredtz deres Affkompst och Eætledt: Augustinus, Olluf Augustinusszønn, Sallomon Olluffszønn, Peder Sallomonszønn, Ingeborg Pedersdatter, Joen Erichszønn, Olluff Jonszønn. Forschreffne Erich och Niels ehre forne sallig Olluff Jonnszønns Sønner, echte och rette fra Fader och Moder. Disse forschreffne Slecter haffuer fuld och følget Stadim Godtz y Sønøffle paa Søndmøre, som kaldis Augustines Godtz, Mand efter Mand......."

Han var bruker på gårdnr. 58 Vereide, bruknr. 1 i Gloppen i 1606.

Asgaut Steinnes: "Ein våpenskjold og eit ætteproblem", NST 1970-71, side 1-40: I 1620-årene var hele Ytre Vereide odelsgods og lensmann Nils Olavson Vereide eide og brukte hele gården, som da var regnet for 3 3/4 løp smør. Når det gjelder Indre Vereide, så var den i 1620-årene kapittelsgods med 1 løp og de resterende 3 løp var underlagt sognepresten til Gloppen ved domkirken i Bergen. Presten hadde Indre Vereide som prestegård. Makeskifte på dette ble gjort i 1570. Før 1570 var også Indre Vereide i private hender. Indre Vereide er i ettertid bare kallt for Prestegarden.

Rundt 1570-1580 tok odelsbonden på gården Vereide (Ytre Vereide), Nils Olavson Vereide, og bar et våpenskjold, brukt av en ridder, fra gården sin og ned i kirken på Vereide. Dette er nedskrevet og skjoldet ble inspisert av forfatteren i 1626, og det var en ung prestesønn fra Skånevik i Sunnhordland ved navn Jonas Andersson. Han var utsendt av Niels Paasche, bispen i Bergen, for å tegne av og skrive om runesteiner og andre fornminner som kunne finnes i bispedømmet fra Sunnhordland i sør til Sunnmøre i nord. Arbeidet ble gjort på vegne av professoren dr. med, Ole Worm. Skrivet Ole Worm ga ut etter denne reisen til Jonas Andersson er i De Arnamagnæanske Samlinger i København, 370. fol. (Ei tynn bok i folieformat på 32 sider. Ei norsk faksimileutgave av manuskriptet var under planlegging tidlig i 1970-åra for utgivelse av Det Norske Språk- og Litteraturselskap. CHK!)

I skrivet er der tegninger av de to skjoldene i Gloppen kirke, og teksten under dem er: "Wdj Bergenstifft Vdi Nordfiord J Gloppenss Kirkcke findiss disse tuende skiolde, aff lige saadan materia som di andre tuende for affmalte Skiolde (de i Dale kirke i Luster), dett 1 er 5 sielandsk quarter langt, och En allen Sielandsk bredt, en fingerss bred tyckt, dette Skiold veed ingen vist huem brugt heller eyett haffuer; dog sagde en Gammel mand sig att vidje, atthans Fader for 50 aar forleden tog dette skiold, paa en gaard hoss Gloppenss kircke liggendiss, heder Verø oc bar dett i kircken, dett 2 Skiold er En Sielandsk all langt, En Norsk allen bredt, en fingerss bred tyckt, dette Skioldsigiss En Ridder /:som haffuer boedt paa en gaard heder Loten:/ att haffue førdt oc eyett vijder veed jngen nogen kunfskaff der om."

Etter de oppgitte målene har det største av skjoldene i Gloppen kirke vært ca. 79 cm langt og 63 cm bredt og det minste ca. 63 cm langt og 55 cm bredt. Begge skjoldene ca. 2 cm tjukke. Det som Jonas Andersson forteller om hvordande var laget, at de var laget i tjukt lær som var pappa sammen både fra ut- og innsiden og med treværk mellom, at de var forgylte og emaljerte, men at forgyllingen og emaljeringen på det minste skjoldet i Dale kirke var nesten avslitt, gjør det veldig sannsynlig at det her er snakk om virkelige originale skjold som i sin tid har vært i bruk, og at det ikke er snakk om kopier.

Våpenskjoldet som etter et troverdig vitnemål hadde blitt bært til Gloppen kirke fra "en gaard hoss Gloppenss kircke liggendiss, heder Verø" rundt 50 år før 1626, det vil si rundt 1575, er det ingen vanskeligheter med å identifisere. Skjoldet fører det Kongelige Norske Våpen, Riksløven, i hvertfall nesten. Våpenet, ei løve med øks, men uten krone, er et hertugvåpen og er kjent fra seglene under 8 brev som hertug Håkon Magnusson, senere kong Håkon 5., har brukt i årene 1292 til 1298.

Nils Olavson Vereide er nevnt første gang i 1599. Da hadde han en sak oppe på herredagen i Bergen sammen med Ingeborg Nilsdatter Rygg, hans farmor. I 1603 hadde han ei sak oppe på lagtinget i Bergen sammen med broren Eirik Olavson Rygg. I jordebøkene fra 1624 går det fram at at han har vært lensmann i årene 1603 til 1611 og i årene 1616 til 1629. Han døde i 1633 eller tidlig i 1634.

På lagtinget i Bergen 21. juni 1603 la brødrene Eirik og Nils fram et utsagn som starter slik: "Dette er erlig och vellforstandige Erich paa Ryg och Niels paa Veyredtz deres Affkompst och Eætledt: Augustinus, Olluf Augustinusszønn, Sallomon Olluffszønn, Peder Sallomonszønn, Ingeborg Pedersdatter, Joen Erichszønn, Olluff Jonszønn. Forschreffne Erich och Niels ehre forne sallig Olluff Jonnszønns Sønner, echte och rette fra Fader och Moder. Disse forschreffne Slecter haffuer fuld och følget Stadim Godtz y Sønøffle paa Søndmøre, som kaldis Augustines Godtz, Mand efter Mand......."

Av Øysteinslekta på Stadheim.Arva Langeland.

Han var bruker pa� ga�rdnr. 58 Vereide, bruknr. 1 i Gloppen i 1606. Han var ogsa� Lensmann

Asgaut Steinnes: "Ein vaÌ�penskjold og eit ætteproblem", NST 1970-71: I 1620-aÌ�rene var hele Ytre Vereide odelsgods og lensmann Nils Olavson Vereide eide og brukte hele gaÌ�rden, som da var regnet for 3 3/4 løp smør. NaÌ�r det gjelder Indre Vereide, saÌ� var den i 1620-aÌ�rene kapittelsgods med 1 løp og de resterende 3 løp var underlagt sognepresten til Gloppen ved domkirken i Bergen. Presten hadde Indre Vereide som prestegaÌ�rd. Makeskifte paÌ� dette ble gjort i 1570. Før 1570 var ogsaÌ� Indre Vereide i private hender. Indre Vereide er i ettertid bare kallt for Prestegarden.

Rundt 1570-1580 tok odelsbonden paÌ� gaÌ�rden Vereide (Ytre Vereide), Nils Olavson Vereide, og bar et vaÌ�penskjold, brukt av en ridder, fra gaÌ�rden sin og ned i kirken paÌ� Vereide. Dette er nedskrevet og skjoldet ble inspisert av forfatteren i 1626, og det var en ung prestesønn fra SkaÌ�nevik i Sunnhordland ved navn Jonas Andersson. Han var utsendt av Niels Paasche, bispen i Bergen, for aÌ� tegne av og skrive om runesteiner og andre fornminner som kunne finnes i bispedømmet fra Sunnhordland i sør til Sunnmøre i nord. Arbeidet ble gjort paÌ� vegne av professoren dr. med, Ole Worm. Skrivet Ole Worm ga ut etter denne reisen til Jonas Andersson er i De Arnamagnæanske Samlinger i København,370. fol. (Ei tynn bok i folieformat paÌ� 32 sider. Ei norsk faksimileutgave av manuskriptet var under planlegging tidlig i 1970-aÌ�ra for utgivelse av Det Norske SpraÌ�k- og Litteraturselskap. CHK!) I skrivet er der tegninger av de to skjoldene i Gloppen kirke, og teksten under dem er: "Wdj Bergenstifft Vdi Nordfiord J Gloppenss Kirkcke findiss disse tuende skiolde, aff lige saadan materia som di andre tuende for affmalte Skiolde (de i Dale kirke i Luster), dett 1 er 5 sielandsk quarter langt, och En allen Sielandsk bredt, en fingerss bred tyckt, dette Skiold veed ingen vist huem brugt heller eyett haffuer; dog sagde en Gammel mand sig att vidje, atthans Fader for 50 aar forleden tog dette skiold, paa en gaard hoss Gloppenss kircke liggendiss, heder Verø oc bar dett i kircken, dett 2 Skiold er En Sielandsk all langt, En Norsk allen bredt, en fingerss bred tyckt, dette Skioldsigiss En Ridder /:som haffuer boedt paa en gaard heder Loten:/ att haffue førdt oc eyett vijder veed jngen nogen kunfskaff der om." Etter de oppgitte maÌ�lene har det største av skjoldene i Gloppen kirke vært ca. 79 cm langt og 63 cm bredt og det minste ca. 63 cm langt og 55 cm bredt. Begge skjoldene ca. 2 cm tjukke. Det som Jonas Andersson forteller om hvordan de var laget, at de var laget i tjukt lær som var pappa sammen baÌ�de fra ut- og innsiden og med treværk mellom, at de var forgylte og emaljerte, men at forgyllingen og emaljeringen paÌ� det minste skjoldet i Dale kirke var nestenavslitt, gjør det veldig sannsynlig at det her er snakk om virkelige originale skjold som i sin tid har vært i bruk, og at det ikke er snakk om kopier. VaÌ�penskjoldet som etter et troverdig vitnemaÌ�l hadde blitt bært til Gloppen kirke fra "en gaard hoss Gloppenss kircke liggendiss, heder Verø" rundt 50 aÌ�r før 1626, det vil si rundt 1575, er det ingen vanskeligheter med aÌ� identifisere. Skjoldet fører det Kongelige Norske VaÌ�pen, Riksløven, i hvertfall nesten. VaÌ�penet, ei løve med øks, men uten krone, er et hertugvaÌ�pen og er kjent fra seglene under 8 brev som hertug HaÌ�kon Magnusson, senere kong HaÌ�kon5., har brukt i aÌ�rene 1292 til 1298.

Nils Olavson Vereide er nevnt første gang i 1599. Da hadde han en sak oppe paÌ� herredagen i Bergen sammen med Ingeborg Nilsdatter Rygg, hans farmor. I 1603 hadde han ei sak oppe paÌ� lagtinget i Bergen sammen med broren Eirik Olavson Rygg. I jordebøkene fra 1624 gaÌ�r det fram at at han har vært lensmann i aÌ�rene 1603 til 1611 og i aÌ�rene 1616 til 1629. Han døde i 1633 eller tidlig i 1634.

PaÌ� lagtinget i Bergen 21. juni 1603 la brødrene Eirik og Nils fram et utsagn som starter slik: "Dette er erlig och vellforstandige Erich paa Ryg och Niels paa Veyredtz deres Affkompst och Eætledt: Augustinus, Olluf Augustinusszønn, Sallomon Olluffszønn, Peder Sallomonszønn, Ingeborg Pedersdatter, Joen Erichszønn, Olluff Jonszønn. Forschreffne Erich och Niels ehre forne sallig Olluff Jonnszønns Sønner, echte och rette fra Fader och Moder. Disse forschreffne Slecter haffuer fuld och følget Stadim Godtz y Sønøffle paa Søndmøre, som kaldis Augustines Godtz, Mand efter Mand......."