Person:Adolf Holden (1)

Adolf hadde først et år vanlig folkeskole, men foreldrene syntes skolen var for dårlig, så han gikk på privatskole sammen med 10-12 andre. Middelskoleeksamen i 1906, gikk så inn i farens butikk. Tok senere 6 mnd.s.handelsskole i Kristiania. Kjøpmann på Røros, først som fullmektig hos faren. Han overtok forretningen i 1933.I mange år satt han som formann i styret for D.S.Fæmund, som drev båttrafikken på Femunden. April og tiden før jul var den store handelstiden, først og fremst salget av melvarer. I alle år var reinsdyrkjøtt den store handelsvaren til storsamfunnet. Etter at handelen med Femundsdistrktet og grenseområdene var stilnet av, drev forretningen bare med kolonialvarer. Ingen av barna ville overta forretningen, slik at 1. januar 1970 la Firmaet Peder Holden ned driften. Da var Adolf 78 1/2 år.Adolf drev aldri aktiv idrett, men var ofte fotballdommer og hoppdommer. Han var senere også en svært ivrig bridgespiller.Jeg husker en påske like etter andre verdenskrig. Da fikk Adolf telefon fra en gård inne på fjellet. Svenske samer ville dra hjem til Sverige til påskedagene og slakte reinsdyrene før de dro. Adolf, lappefogden på Røros og jeg dro av gårde inn på vidda i snøføyke. Samene kastet lasso etter forbeina på reinsdyrene, dro dem inn og kuttet pulsåren på dem. Jeg syntes det var utrolig at de klarte å fange dyrene i vind og snøføyke. Dyrene ble dratt sammen. Hva som så skjedde med dem, vet jeg ikke, for vi dro tilbake ril Bergstaden ut på ettermiddagen. Det gjorde et sterkt inntrykk å se de små kalvene langs innhegningen som snødde ned og omkom. (Finn Holden) Postfunksjonær i Risør, Kongsvinger, Arendal, postmester i Sauda, avd.sjef i Tønsberg, postmester i Sarpsborg.Interesser: friluftsliv, ski, fluefiske, frimerker, slektsgranskning.Janne var en ivrig skiløper og idrettsmann og lærte døtrene tidlig å bli glad i naturen.Var blant de første i landet som tok eksamen som statsautorisert revisor og ble revisor i Forretningsbanken i Trondheim. Flyttet med familien til Oslo i 1932 og ble revisjonssjef i Norges Kooperative Landsforening med alle underavdelinger.De siste årene arbeidet han som selvstendig revisor. Han var sterkt interessert i bridge hvor Adolf og han fant hverandre. Han var alltid sterkt knyttet til Røros.Kontordame i Ålesund før ekteskapet. Petra var en sterk person med stor utferdstrang, og hun var den av døtrene som klarte å bryte den tradisjonelle holdningen om at jenter ikke trengte utdanning. Allerede i ungdommen fikk hun lov å reise til London et år med jobb i et privat hjem for å lære språket. Siden gikk hun Treiders handelsskole, og fikk kontorjobb i Ålesund. Etter at hun ble gift, var hun hjemmeværende, men med et stort sosialt engasjement. Petra hadde alltid et åpent hus for familien, og flere av niesene bodde hos henne mens de gikk på skole i Ålesund.. Petra og hennes mann, Oskar Johnsen, var begge svært aktive medlemmer i losjen, og Petra var bl.a. president i Rebeccalosjen.Dagny bodde hele sitt liv på Røros. Hun ble enke i 1945, og etter den tid drev hun med pensjonat og middagsservering. Hun og Gerda drev i noen år kafé på det gamle museumsområdet. Dagny var sosialt engasjert, bl.a. aktiv i Røros sykehusforening som arbeidet som pasientvenner og for innkjøp av utstyr og utsmykning til sykehuset. Dessuten var hun engasjert i å få reist et gravkapell på Røros, i en periode var hun leder for Røros kapellforering. Kapellet ble tatt i bruk i 1965.Tannlege utdannet i 1924. Privatpraksis i Oslo fra 1931. Første tannlege ved Norwegian Public Health Service i New York 1945-46. Da bodde sønnen Kjell på Røros hos Adolf og Maja. Mangeårige tillitsverv i Den Norske Tannlegeforening, medlem av interimsstyret under krigen, overtok foreningens nøkler fra nazistene i 1945, president 1953-55.Interesser: idrett (aktiv som ung), lesning, fag, politikk. Han stiftet bridgeklubb for tannleger i 1935, og døde over bridgebordeti klubben like før han ville ha fylt 92 år.Gerda bodde i barndomshjemmet og stelte for foreldrene helt til de døde. Hun fikk av den grunn borett i Gården og bodde der i 2. etasje de fleste av årene. Etter at Dagny døde, flyttet Gerda til Auds og Per Karstens hus, og ble bestemor for den oppvoksende generasjonen i Sykehusvegen. Hun hadde i flere år skobutikk nede i gaten sammen med Einar. Da butikken gikk inn, ble hun kokke på gamlehjemmet.Gerda var engasjert i foreningslivet på Røros, med hovedinteresse i sanitetsforeningen og sykehusforeningen. Hun var i mange perioder med i ledelsen i sanitetsforeningen og fikk da kontakter og venner over hele landet. Gerda var kjent for sin humørfylte opptreden, og hun ble ofte midtpunktet i vennekretsen. På sine eldre dager var hun, sammen med Maja, sentrale deltakere i "Stokkrosene", som de likte å kalle seg. De samlet vennene til samvær rundt kortbordet eller kaffekannen selv om stokk eller andre hjelpemidler var nødvendig for å komme fram til festplassen.Einar Forretningsdrivende, senere lærer.Einar var ivrig jeger, fisker og friluftsmann, og var lommekjent i traktene rundt Røros. Som hundeeier var han godt kjent langt ut over Rørosdistriktet, bl.a. tok han 1. Premie, i jaktprøve for fuglehunder. Einar var allsidig deltaker i foreningslivet på Røros, mest markert i idrettslaget og bridgeklubben, i begge disse foreningene hadde han ledervervet i flere perioder. Han var dessuten medlem i sangkoret, og var også med på å stifte Røros guttespeiderforening. De siste årene av yrkeslivet var han lærer på forskjellige steder i Trøndelag. Einar var en meget godt likt lærer, populær både hos de små barna og de voksne elever han underviste i handelsfag. Han hadde god hukommelse og gode kunnskaper. Vi unge hadde moro av at Einar var den eneste vi hadde truffet, som hadde et brunt og et blått øye. Han hadde korte og humoristiske replikker, noen ganger med et skarpt tilsnitt.