Person:Peder Holden (1)

Han ble hjemmedopt og senere konfirmert 1867 med Næsten meget godt ikristendomskunnskap og Meget godt i flid.Under oppveksten arbeidet han som vaskarryss ved gruva. Johan Falkberget fortalte i et radioprogram om arbeidet som vaskarryss. "Jeg var vel åtte år da jeg en sollys april morgen fulgte min far...til Christianus Sextus. Vår og host slapp vi som skulle bli gruvekarer, unna almueskolen noen uker. Klokka 1/2 3 om morgenen - eller skal vi si natten - ble vi vekket. For på slaget 3 måtte forste skiftet være i fullt arbeid. Arbeidsdagen var ni timer, vekselvis tre og tre timer. Vi fikk oppgjor ved hvert månedsskifte. Falt akkorden heldig ut, kunne vi tjene opptil tredve kroner måneden."Ved sin 75-årsdag fortalte Peder til avisen Dovre: "Saasnart gutterne var saa gammel at de kunde gaa til gruven saa maatte de dit - ja, det hændte at hans mor bar ham til gruven for at han skulde være paa "håndvaskingen". Og fortjenesten for dette "vasker"-arbeide var 4 ort og 4 skill. for 3 dage i uken og 8 ort og 8 skill. for 6 dage. Ogsaa ved "fargmalmvaskingen" oppe ved smeltehytten deltok han.Under Rorosbanens anlægg var han arbeider ved anlægget, og han var ogsaa med og kjorte sten til stationsbygningen paa Roros og Jensvold."Adolf skriver at Peder arbeidet sammen med faren i gruven på Varaldsoy på Vestlandet, men kom hjem i 1877 da han fikk beskjed om brorens dod.Johan Holden var opprinnelig utselger for en kjopmann i Trondheim. Johan H. leide Volqvartsgården til forretningen. Da han dode i januar 1877, bestemte familien at Peder skulle overta brorens handel, og han kjopte gården, hus nr. 103, i 1881."Volqvartsgaarden var en av de vakreste og zirligste gaarder paa bergstaden - endda mere værdifuld i saa hensæende end "Aspaas-gaarden" antagelig bygget av Peder Hiort. Bl. a. var det en storre vakker forsamlingssal i 2den etage og en storre keglebane i ovre ende av gaarden. De fleste av byens festligheter holdtes i nævnte sal, og her holdtes de forste ovelser av Roros hornmusik som om 2 aar kan feire sit 50 aars jubilæum." (Avisen Dovre)Volqvartsgården ble eid av bergloytnant Adam Salomon Dopp i Falkbergets roman "Christianus Sextus", i virkeligheten het han Mathias Volqvart Brun. Men gården hadde fått sitt navn for, etter den forste organisten på Roros, Volqvart Jons fra Holstein. Han hadde rett til å drive gjestgiveri og drev dessuten gårdsbruk og malmkjoring. Gården het tidligere Johannis Bruuns Gaard og vises på det eldste kart over Bergstaden, fra 1711.Peder rev den gamle gården, og en ny stor to etasjers gård ble bygd på samme tomt allerede i 1885. "Forretningen gik stadig fremover og nye tilbygninger maatte ske av lagerbygninger og uthuse. Det var en, selv efter vore forholde - meget beskeden driftskapital Holden hadde at begynde med, men ved ihærdighet, flid og sparsomhet oparbeidet han sig en anseelig forretning." (Avisen Dovre)Ved barnas dåp står Peder omtalt i kirkeboka som "Handelsmand, Kolonial, Manifaktur, Kortevarehandel". Han hadde lite salg fra disk, men drev hovedsakelig handel med distriktene, Femundsmarka, norske og svenske grenseområder, Furnäsdalen. Regulær rutebåttrafikk på Femunden fremmet handelen. Han solgte dit korn, kraftfor og hoy, særlig i april og desember. Varene ble kjort med slede på vinterveiene over myrer og sjoer. En tur fram og tilbake til Drevsjo ved Femundsenden tok fem dager med fire overnattinger underveis (I dag tar det vel en time med bil).Reinsdyr var den store salgsartikkelen til storsamfunnet, fra svenske samer. Fra Sverige kom det reinsdyrkjott som ble solgt videre. Enkelte dager kunne det komme 30-40 hestlass fra Sverige. Særlig om vinteren var trafikken stor, imens det om sommeren var stillere. Ellers leverte kjopmennene på Roros vilt, rype, orrfugl og tiur, fisk, åttinger med multer, smor til storsamfunnet. I 1890-årene leverte Peder gjennom Carl A. Jensen i Kristiania reinsdyr til festmiddag på Slottet ved keiser Wilhelms besok.Oppsitterne i Femundsdistriktet byttet smor, ost og kjott mot mel og kolonialvarer. I D.S. Fæmund var Peder i en årrekke direktor og revisor og senere kasserer. Han var en tid overformynder, satt i brannkommisjonen og ligningskommisjonen. Han var en av stifterne av Roros hornmusikk.Ved århundreskiftet kjopte han jord i Småsetran med et lite hus ("Ovre") og uthus ogbygde Åsheim, et to etasjers landsted i sveitserstil i 1905. Sveitserhus var på moten ved århundreskiftet, og tre slike landsteder ble også bygd på Roros.Fem forretninger på Roros hadde småbruk ved siden av, for forretningen hadde lite salgom sommeren. Bergstaden var en vinterby; om sommeren var det stille i staden,folk var på setrene: "i de gronne seterlier ferdes nu den hele stad". (Adolf Holden).Peder hadde to tjenestejenter i 1900, seks-åtte kuer og en hest. Peder var en av de forste på Roros som kjopte slåmaskin, han kjorte den selv og fikk ordnet jordveien. Naboene slo gresset med ljå. Det gjaldt å skaffe for til vinteren.Sommeren 1914 leide Peder Holden et 1 1/2 etasjes våningshus med tomt på Drevsjo for 30 kr i årlig leie for huset og en kr for seks mål rydningstomt ved siden. Her opprettet han en filial, men bestyreren skaffet ham mange problemer. Allerede i 1920 var gjelden til Peder Holden på kr 24.378.52 Omsetningen var i alle år beskjeden, og i 1927 gikk filialbestyreren konkurs. Tapet for Peder Holden var stort. Pengebelopene kan forstås bedre ved Peder Holdens inntektsoppgjor for 1923. Inntektene var kr 18.838.27, utgiftene kr 14.004.55 og overskuddet kr 4.833.72. Lonnsutgiftene til "barna" Adolf, Petra og Gerda var kr 4.800. Peder leverte mye varer på kreditt, og det var ofte vanskelig å kreve gjelden inn fra kundene. Han måtte derfor ofte i 1920-årene gå rettens vei for å kreve inn utestående belop. Dokumenter viser krav på belop fra kr 41.20 til kr 1.062.30, men de fleste kravene er på under tusen kroner.Ofte fikk Peder kuer i betaling for gjelden. Som fullmektig i firmaet dro onkel Adolf rundt og hentet kuer. Dyrene ble sendt med Femundsbåten og drevet videre på to dager til Roros, der de ble solgt som slakt eller livdyr. Handelen med svenskene tok mer og mer slutt i 1920- og 30-årene, og krigen satte et endelig punktum for grensehandelen.Se listen med navn på barneflokken: Det ble sagt at barna fikk navnetter de beste kundene. Hjemmepleieren til Sigurd Floor sa at hennes bestemor hadde vært tjenestepike hos Peder Holden ca. 1910-1914 og sa at de hadde det så godt: "Barna fikk julekake med smor på for de sto opp om morgenen!" Peder fikk gronn stær og var helt blind iallfall de siste ti årene av sitt liv.Avisen Dovre skrev ved 75-årsdagen at "Hr. Holden er vel ogsaa den eneste heroppe som har startet en forretning og faat lede den hele tiden gjennem 50 aar!" Ved 80-årsdagen skrev Roros-avisen Fjell-Ljom at Peder begynte som vaskarryss på gruben og var senere med på Rorosbanens anlegg "for han slo inn på den vei, hvor han fant sin rette livsoppgave og skapte sig en sikker og grunnsolid posisjon". I nekrologen i Fjell-Ljom omtales han som "nestoren blant Bergstadens forretningsmenn" som "startet sin handelsforretning bare 25 år gammel og ledet den selv helt til det siste". Den eldste sonnen Adolf hadde i flere år vært fullmektig hos faren, "men Holden satt hver dag på kontoret og samlet alle trådene i sin hånd". "En gammel, traust rorosing er vandret bort med P. Holden. Fred over minnet!" Rorosboka, 1/256, 2/216, 243, 4/107. Dovre, 29.12.1926. Fjell-Ljom 4.1.1932. og 3.9.1935.Fjell-Folk, nr. 19/1994, nr. 8/1970. Personalarkivet, Nasjonalbiblioteket, Oslo. Regnskapene: originaldokumenter hos Finn Holden.