Person:Urbanus Gietzmann (1)

Urbanus var født i Nibe på Jylland. Han var en dansk offiser (ifølge bygdesoge for Tysnes) som ble gift med birkedomar Lambergs datter ( Christian Lamberg hadde sitt virke på baroniet i Rosendal, som hans far Andreas også hadde). Urbanus var kremmer i Gjermundshavn fra 1732 og hadde gjestgiverbevilgning fra 1735. Dorothea og Urbanus bodde i Gjermundshavn og fikk 12 barn som alle vokste opp. Samtlige het Urbanussønn eller Urbanusdatter til mellomnavn. Det yngste barnet het Urbanus til fornavn. De hadde også en sønn Otte Urbanussønn Gietzmann som tok over gjestgiveriet (hans stefar Thomas Thomassen Wegner drev det til Otte var gammel nok. Dorothea giftet seg på nytt i 1745 etter Urbanus’ død, med Thomas Thomasen Wegner) Otte drev gjestgiveriet i Gjermundshavn til sin død i 1806.

Urbanus Ottesen Gietzmann(f.1692) var den fyrste av etti.Han vart fødd i Nibe i Jylland og var ein av dei mange utlendingar,som i den tid fekk seg levebrød i det militære her i landet.Gietzmann var kaptein og sjef for eit hardangerkompani,men militærlønene var ikkje større den tid heller,enn dei laut ha noko attaat.Derfor fekk ofta desse militære karane privilegium på å driva gestgjeveri i distriktet.

BIRTH: 1690, Vibe, Jylland, Danmark DEATH: 1741, Gjermundshamn, Kvinnherad, Hordaland Family 1 : Dorothea CHRISTIANSDATTER Gjertrud Johanne Urbanusdtr. GIETZMAN Margrete Maria Urbanusdtr. GIETZMAN Anne Katrine Urbanusdtr. GIETZMAN Maren Urbanusdtr. GIETZMAN Dorothea Urbanusdtr. GIETZMAN Christiana Urbanusdtr. GIETZMAN +Otte Urbanussen GIETZMAN Christian Urbanussen GIETZMAN Conrad Urbanussen GIETZMAN Sissel Urbanusdtr. GIETZMAN Karen Urbanusdtr. GIETZMAN Urbanus Urbanussen GIETZMAN

Han var Dansk offiser og vart gift med datter til birkedomar Christian Lamberg. Urbanus var kremmer i Gjermundshavn fra 1732 og hadde gjestgiver bevilgning fra 1735

Urbanus Gietzmann var kremmer i Gjermundshamn fra 1723. Han fikk skjøte paÌŠ stedet i 1728 for 60 rdl. I 1735 fikk han ogsaÌŠ gjestgiverbrev av admiral og stiftsbefalingsmann Ulrik Kaas.

I 1736 kom han opp i en rettstvist med Olav Hjortaas om et naust paÌŠ Boland. Det samme aÌŠret fikk hans kone nesten skaÌŠret av nesen sin i en krangel med en sambygding. Historien er funnet i boken, "Kvinnherad, naturtilhøve og gardssoga" av Arne Stuland fra 1924: " I Haugshavn (HaugsvaÌŠgen) bodde det en los ved navn Kristian Klausen, gift med Anna Marie Knutsdotter. Sønnen deres hadde lovet aÌŠ skysse Urbanus til Hardanger for 8 skilling pr. mil. Hans mor syntes dette var liten skysslønn og gikk inn i dagligstuen til Urbanus sin kone og "brukte munn for det". Anna Marie gikk da ut av stuen og ut i kjøkkenet og sa der til sønnen sin: "Du har lova aÌŠ fara til Hardanger med Urbanus for 8 skilling mili! Fanden skulla følgje honom! Eg skal skaffa deg ein mann som betalar deg ein ort for mili". Sønnen slo samtalen bort i "løslighed" og mente at denne mannen hun talte om gjerne bare kom til aÌŠ betale fire skilling naÌŠr de først var kommet fram til Hardanger, dermed strøk gutten paÌŠ dør. Kona til Urbanus som naÌŠ var kommet ut i kjøkkenet sa til Anna Marie: "Har du ikke andet at bestille end at gaaher og bandes, saa kan du gaa hjem, din fyldemerr". Og saÌŠ tok hun henne om skuldrene og skubbet henne ut kjøkkendøren, og sa med det samme: "Fanden følgje jer aa far dermed hjem". Men Anna Marie snudde seg og fikk den ene haÌŠnden i døren, saÌŠ vertinnen ikke fikk lukket den. "Djævelen regiere og annamme deg", skrek hun og slo mot vertinnen med en kniv hun bar i neven. Den traff henne i nesen og skar dypt inn i brusken paÌŠ ene siden og ned i leppen. Et vitne sa at "blodet rendte og spirte paa golvet". Anna Marie unnskyldte seg seinere med at hun stod og karvet tobakk da vertinnen kom og tok paÌŠ henne, og saÌŠ hendte denne ulykken "i vanvare". Et annet vitne hadde ogsaÌŠ etterpaÌŠ sett henne sitte ved skorsteinen i kjøkkenet og karve tobakk med en blodig kniv. Kaptein Karl Hein og en feltskjær, Jørgen Bernhard, var akkurat da i Gjermundshamn. Mens dramaet utspant seg hjemme hos Urbanus skulle de "se til og tage under kur Brynjulv Hauges svage hustru". SaÌŠ kom det bud fra Gjermundshavn etter feltskjæren. Da han la til med baÌŠten traff han barna til Urbanus utenfor. De fortalte graÌŠtende at Anna Marie hadde skjært nesen av moren deres. Han fikk da Eilov Hauge med seg til aÌŠ holde den tilskadekomne mens han sydde igjen saÌŠret. Kona klagde og jamret seg over ulykken, og feltskjæren tok 10 rdl for sitt bry. Da saken kom for retten krevde Urbanus Gietzmann disse pengene av Kristian Klausen. Etter "nogen mellemtale" slo han det ned til 6 rdl. Det fikk han, og ellers ble Anna Marie dømt til "ikke mere at gjøre skade mot Gietzmann eller hans hus". Det var ikke bare god folkeskikk og sømmelighet som kom til bygdene med dem som satt med gjestgiverstedene i gamle dager ser detut til ".

1. ↑ {geni:job_title} Kremmer og gjestgiver.