Person:Per Tykesson Finneid (1)

I 1637 fikk han ikke mindre enn tolv riksdaler i bot for "et Quindfolk ved nafn Guri Bernsdotter, som han hadde begangen leiermaal med". Han drev Finneid fra 1650 til han døde. Finneid hadde tidligere hørt til prestegården, men Per søkte i 1661 statholderen, Iver Krabbe, om lov til å bruke F. og fikk det. Annen gang ble han gift med enken etter Aasulf Henneseid.

Da sønnene til Aasulf ble voksne, krevde de å få utløst arven etter faren, som Per i mellomtiden hadde bestyrt. Per satte seg imot dette, noe som utløste bitterhet i familien og mellom Per og Asborg. I et bryllup på Henneseid eglet Asborgs svigersønn, Tor Verpe, seg inn på Per, og det ble slagsmål mellom dem, "dei spende belte, seier noka". "Per tapa, og dei sette seg på kvar si side av bordet. Tor drog kniven og vilde bruke'n på Per. Per såg det og, fekk kniven opp i ein fart. Han stakk under bordet og beint i magen på Tor.(...) Per gikk ut og la seg i snøhaugen. Han ba om å bli kjørt hjem. Sønnen Tyke kjørte Per hjem på slede på Toke. Han hadde da blødd meget, men overlevde, mens Tor døde av såret. Sannes skriver: "Det var nok ikke et godt forhold mellom Per og Asborg på den tid". (Dr., s. 416. En annen versjon står i Dr. s. 270-274)

Under rettssaken fikk Per flere skussmål av allmuen, bl.a. "bemeltePeder Thygessøn haver skicket sig, den tid vi hannem kiendt og omgaaethaver, ærligen, christeligen og veel, som det en ærlig mand vel eignerog andstaaer". Per gjemte seg under en helle i skogen inntil dommenfalt. En husmann skaffet ham mat og skulle varsle ham om domsresultatet:to skudd hvis han ble dømt, tre om han ble frikjent. Per ble frikjentfor drap i nødverge fordi "det var avtala millom Asborg og Tor at han skulle drepe Per".

Per skulle være en morsom kar med mange innfall og småstreker. Han var en rik mann, og det gikk lenge mange historier om han. Han hadde et bumerke: fire-tall med kryssende streker.

Finneid kommer av mannsnavnet Finn og eid, dvs. mellom Toke ogTveitvann. Eldste skrivemåte Fineide, senere Findøe. I 1574 er F.oppført blant kirkegods i Oslo bispedømme. I 1610 var skylden et pund smør,et pund mel, senere fire tønner. I 1664 sådde de seks tønner, avlet 15 tønner, fødde tohester, ni kuer, tre ungdyr og 15 småfe. De hadde en bekkekvern tilhusbruk, noe skog og humle. I 1770 sier allmuen på tinget at det var tokverner på Finneid. De kunne male seks-sju tønner i flom, det var de bestekvernene i bygda, de kunne male for grannene. Presten Roholt skrev 1723om Finneid: "Det er skjønt fiskeri ved Solbergelven, to skjønne kverne,som kan male halve aaret, og saa den herlighed at udføre Borgerskabetstømmer sammen med Solbergmanden." Det siste ga en inntekt på 12 riksdaler iåret.

1. ↑ ^1.0 1.1 Sannes, Olav. Drangedal med Tørdal, ei bygdesoga. (Drangedal: Drangedal historielag, 1974)
   pages 166, 269-74, 337, 340-42, 415-16, 692.
2.   Holte, Bjørn Edvin. Slektregister for Drangedal: 300 års registrering og opptegnelser . (A. Lindberget, 1998-2003)
   1:209.