Person:Peder Klungnes (1)

{geni:occupation} Brukar på Klungnes

{geni:about_me} Bestefar til Peder var den berømte Peder Klungnes i Skottetoget.

Peder Klungnes har virkelig levet. Han var født omkring 1580. Hans far hedte Jon Klungnes, eller som vi her uttaler det, Jo Klungnes. Han må antagelig være født omkring 1540. Peder Klungnes nevnes i lensregnskapet 1610 og 1611, da han betalte 2 vog fisk i skatt. Likeså er han opført i lensregnskapet for 1632 og 1633. Den 29. april holdes retterting på gamle Veøy prestegård. Under dette ting var Peder Klungnes domsmann. Fra Rødven otting var der følgende domsmenn: Erik Lauritsen Rødven, Peder Jonsen Klungnes, Ambjørn Olsen Sandnes, Nils Hammervold, Oluf Ora, Knut Hammervold, Laurits Sandnes og Oluf Timandsen Frøyset. Det var den kongelige befalingsmann over Trondheims len, odelsmannen Oluf Parsberg på Trondheims gård, som på kongens vegne holdt dette ting med �Talmuen�T.

I 1623 nevnes Peder Klungnes som giskelensmann, op på det ting på Sogge 17. juni 1632 betalte han 1 ort 8 skilling i koppskatt som efter bondesugeren Hannibal Sehesteds forordning var pålagt bøndene i Romsdalen.

Så lenge Peder Klungnes var bruker, var der kun ett bruk på Klungnes. Efter hans død blev gården delt i to bruk. Hans sønn Jakob Pedersen blev leilending på det ene bruk.

Fra den tid har Peder Klungnes�us ætt brukt eller eiet gården helt til 1903. Den har gått fra far til sønn i like linje.

For å klargjøre dette, skal jeg meddele litt om eiere og brukere av gården. -

Klungnes er en gammel gård. Dens navn betyr vel et nes hvor klungeren vokser. Om gården gir futen Jacob Andreas Eeg følgende karakteristikk i 1761: �TGårdens indmark er brat, og udmarken ligger ved Romsdalsfjorden, haver meget ringe udmarker blant bjerg og hammer, nogen fyrreskov til egen fornødenhed og lidet til trengende at selge, men meget besværlig at komme til, da fyrretræer står i bratte og steile klipper�T. �

I middelalderen tilhørte gården Trondheims erkebispestol. � Den er opført i Aslak Bolts jordebok omkring 1430. I 1530 opregnes den atter i Olaf Engelbretsens jordebok som tilhørende erkebispestolen.

I et skattemantall optatt ender Kristian 2 i 1519 opføres også Klungnes.

Ved reformasjonens innførelse blev alt jordegods som kirken tilhørede, inndratt under kronen. Klungnes blev således statseiendom. De to gårdsbruk som i Romsdal tilhørte kronen, blev i 1524 bortforlenet til fru Inger (korrekt: Ingerd) til Østraat, deriblandt Klungnes. Hun betalte en viss sum i forpaktning og oppebar den årlige leding, som på Klungnes var 12 mark smør.

Klungnes tilhørte Giskegodset. En ætling av Giskeslekten, Knut Alvssøns datterdatter Gyrvild Fadersdatter, testamenterte 1. mars 1582 godset til Fredrik 2. eller rettere sagt til den dansk-norske stat.

Der blev pengemangel i den danske rikskasse på grunn av feider og krige. Navnlig hadde syvårskrigen slått dype sår. Man blev nødt å selge av kronens eiendommer og Vestnesgodset,som var en del av Giskegodset, blev solgt til Hannibal Sehested,som var gift med Kristian 4.s datter. Fra 1648 til 1657 var Sehested eier på Klungnes. På grunn av sin grådighet blev han styrtet fra maktens tinde og måtte gi kronen tilbake, hele sitt jordegods.

Atter og atter var der finansielle vanskeligheter, og Fredrik 3. solgte i 1657 Vestnesgodset til general Reinholdt von Hoven. � Sammen med Peder Cikes arvingen eiet han Klungnes fra 1658 til 1682. Han hadde to barn. � Sønnen Fredrik døde i ung alder, og datteren blev gift med general von Schultz der fikk hele Vestnesgodset i medgift.

Klungves var i hans eie fra 1682 til 1715. Det gikk ut med hans store formue, og godset blev solgt. Den som kjøpte det meste, var rådmann Lorents Holst i Trondheim. Han hadde hatt pant i godset.

Lorents Holst eiet Klungnes fra 1715 til 1737, da han overlot gården til sin sønn kanselliråd Hans Holst, som fra 1737 til 1757 eiet 2 �a vog i gården. Treschows arvinger eiet 4 pund og Rødven kirke 12 mark. Fra 1756 til 1765 var Holsts part gått over til futen Ole Alsing. Treschows eiendom gikk i 1765 over til biskop Bang. Marcus Bang var biskop i Nidaros fra 1773 til 1787. Fra denne gikk hans andel over til hans sønn justitsråd Bang i 1783. Det er han, som har uttalt, at det er nok å ha en biskop til far; det er derfor ikke nødvendig å tilegne sig kunnskap og lærdom.

Justitsråd Bang solgte eiendommen til sorenskriver Bull i 1792. Denne avhendet den til Jakob Jakobsen Klungnes.

Jeg vil i det følgende meddele litt om leilendingene eller brukerne på Klungnes.

I 1597 var Rasmus bruker. I lensregnskapet er han opført i den fortegnelse som omfattet leilendinger, med så liten inntekt, at tiendedelen ikke beløp sig til 1 daler. Rasmus Klungnes hadde altså ikke så stor inntekt i hele årets løp, at den utgjorde ti riksdaler.

Han var pålagt 2 vog fisk i landskyld. Fra 1600 kom Peder Klungnes�us slekt inn, idet hans far Jon Klungnes blev bruker til 1609.

I 1610 og utover til 1643 var Peder Klungnes, -- veiviseren � bruker.

Omkring sistnevnte år blev gården delt, og hans sønn Jakob, født 1610, blev leilending på det ene bruk helt til 1694. På det annet bruk satt Just Sørensen, født 1621. Hvert bruk var på 2 vog. Det var disse menn, som var brukere,når den første matrikkel kom i stand i 1669.

Just Sørensen var fra Frisvold, hvor han hadde en bror, Hans Sørensen, død 1682, som var gårdbruker.

Fra 1695 til 1727 var Jakobs sønn Peder, født 1644, bruker og på det annet bruk Anders Justsen, født 1652. Han var sønn av Just Sørensen og døde 1732. � Peder Jakobsen hadde en sønn Jakob, som var født 1674. En bror av Peder Jakobsen er Jakob Jakobsen Dalset, død 1706.

I 1726 er Ole Pedersen, født 1694, bruker. Han var sønn av Peder Jakobsen og hadde gården til 1742. Han var gift med Sigrid Justsdtr. Og hadde følgende barn: Just f. 1725, Peder f. 1728, Kari f. 1731, Ole f. 1736 og Jørgen f. 1738. Sistnevnte var gift med Ågot Olsdatter og døde 1753.

Ole Pedersen døde 1742, og enken giftet sig igjen med Erik Trondsen Torvik. Han hadde en bror Ole Trondsen som var gårdbruker i Torvik. I annet ekteskap hadde Sigrid to barn: Ingeborg født 1742 og Sigrid født 1743. Hun døde straks etter fødselen. Sigrid Justsdatter døde 1758. Erik Trodsen var en formuende mann. Han eidde 3 vog i Hammervold, som han i 1771 solgte til Anders Børresen Hammervold. På skiftet i 1758 utgjorde det halve bo 234 riksdaler, som var en hel formue i den tid.

Erik Trondsen brukte den ene gård fra 1742 gil 1766. På det annet bruk er Anders Justsens sønn Lasse, leilending. Han var gift med Ågot Andersdatter. Barn: Anders født 1735, Jørgen født 1739 og Gjertrud 1745. Hun blev gift til Unhjem. Anders Lassesen fikk 1765 skjøte på 1 vog i Holmem. Lasse Andersen døde 1761, og enken fortsatte som bruker til 1766.

I dette år kommer to nye menn inn som brukere: Hallvard Iversen og Alv Pedersen. De kjøpte gården sammen på auksjon efter futen Ole Alsing 1 vog 18 mark på hver. Hallvard lånte i 1765 430 riksdaler av Hilmar Meincke i Trondheim til gårdkjøpet.

På Peder Klungnes�us gård er i 1781Jakob Olsen bruker og selveier. Han var sønnesøn av førnevnte Ole Pedersen og født 1744. Mellem årene 1785 og 1794 besad han begge bruk og hele Klungnes. Han var gift med Kristi Hansdatter, født 1743 og hadde tre barn: Jakob født 1778, Ingrid f. 1782 og Hallvard f . 1785.

Hallvard Iversen var bruker til 1781, da han solgte til Jakob Olsen Klungnes. Alv Pedersen solgte sin part i 1784 til Ole Halvorsen, født 1753. Denne overdrog gården 1808 til Morten Mortensen Monsås, sønn av Morten Justsen Monsåsog Marit Jakobsdatter. Hun døde 1812.

Jakob Olsen solgte gården i 1808 til sin sønn Jakob Jakobsen født 1778, gift med Anne Klungnes. Han kjøpte også sorenskriver Bulls andel i Klungnes 2 pund landskyld og av byfut Øwre den årlige leding. Jakob Jakobsen var blant de utkommanderte soldater i 1814. � Hans barn var: Jakob født 1814, Lasse, Jakob, Anne gift med Ivar Ora, Kristi gift med Ola Brevik og Anne gift med kirkesanger Mons Lassesen.

Fra 1837 overtok hans sønn Jakob Jakobsen eiendommen, død 1902. Han var gift med Guro Ora, født 1815 og død 1896. Deres barn var: Jakob sersjant som døde ung. Ole, Hallvard, Just og Anne. Jakob Jakobsen var bruker til 1882 da hanga skjøte til sin sønn Ole som var født 1842 og døde 1902. � Han var gift med Kari Amundsdatter Torvik f. 1843. Deres barn var Jakob, Gusta, Albert, Jakob, Jørgen, Olga, Gudrun, Sina og Karl. Flere av disse har emigrert til USA.Gudrun er gift med Just Sekkenes, og Olga med Harald Lindvik fra Stryn, nu gårdbruker på Torvik.

Med Ole Jakobsen Klungnes går Peder Klungnes�us slekt ut på Klungnes, hvor den har sittet i 300 år, idet gården i 1903 av Ole Klungnes�us enke blev solgt til Ole Pettersen Dyrkorn fra Søndmør.

Gården Klungnes hørte i verdslig henseende til Lerheims skiprede, senere Rødvens otting, mens de andre bruk på Torvikeidet, Hagen, Monsås og Torvik tilhørte Nes skiprede, der gikk over til å benevnes Romsdals otting.

I geistlig henseende hørte den til Eid annekssogn med kirke på gården Eide, hvorimot Hagen, Monsås og Torvik soknet til Gryttens hovedkirke, der stod ved Brøndsletten, ovenfor Setnesmoen ekserserplass.

    *********

Den første matrikkelkommisjon i 1669 bestok for Rødvens otting av lensmann Erik Eide, formann Peder Haukeberg, Ørger Lange, Knut Staurset, Anders Hom, Peder Rydjord og Svein Mittet. Av deres protokoll hinsettes:

Oberst Howenn bøxler: Klungnes: Schatt: 1 �a spd 1,

                                        Jacob Pers: och Just Sørens:         øre,

                                     Til Obersten: 3 �a vog 1 mark.

                                     Rødven Kiercke 11 mrk.

                                    Ledig: 3 ort 16 skilling,

                                    Tiende Aure 5 tdr.

                                   Smaatiende  3 ort.
                    2 querne 12 skilling.

Veiviseren Peder Klungnes var kanskje utgått fra en eller annen stormannsslekt. Det kan sies om ham, at han stod langt over sin samtid. Som lensmann kunne han selvsagt både lese og skrive. Skrivekunsten var litet kjent på landbygden selv 200 år senere. I Borgund var der i 1850 bare 45 % av folkeskolens elever som fikk undervisning i skrivning, og stort bedre var det kanskje ikke i mange omgagsskoler i Romsdal heller.

At skottene den 20. august 1612 gikk i land på Klungnes, anser jeg for litet sannsynlig. Jeg tror de seilet helt inn til Devold og steg i land ved den gamle markedsplass. Denne synsmåte � tror jeg � vinner mer og mer terreng blant de nyere historiegranskere.

Navnet �TSkothammer�T skriver sig fra, at man hadde en tømmerlense der hvor man inlastede trelast på den såkalte �THavsdal�T. Trelastutskipning fra Romsdal til Skottland dreves i stor målestokk helt fra år 1300, og skottene tok trelasten i rund tilstand.

Der er flere steder både i Romsdal og på Søndmør, hvor man hadde slikelasteplasser. �TLaberget�T i Borgund, �TSkottsberget�T på Sjøholt, �TTalbergene�T i Veøy, osv. Antagelig var de skib som førte skottene til Veblungsnes, brukt i trelastfarten, så besetningen var kjent i leden.

      *******

Et tidsbillede fra 1657 vil jeg også rulle op, det gir et innblikk i den sørgelige sultefodring. Jakob Pedersen Klungnes hadde på den halve gård følgende besetning: 2 heste, 23 kjør, 6 gjeder, 10 får og 3 svin. Just Sørensen på den annen halv part: 2 heste, 10 kjør, 6 gjeder, 10 får og 2 sv in. Dette var respektable besetningen for 300 år siden.

(Anton Rydjord)