Person:Lars Forseth (13)

Født mens foreldrene bodde på gården Forseth, nå Gnr. 38, Bnr. 1. Han drev gården for mora fra 1751 og fram til han bygslet Forseth gården av kammerherre Schiøller i 1755. 20 år gammel, i 1751 ble han beskikket til klokker og skoleholder i Klæbu og var det i 60 år, d.v.s. omtrent fram til sin død i mars 1812. Av det Norske Videnskapsselskap fikk han 50 riksdaler i premie for jorddyrking, og senere fikk han sølvmedaljen "at bære". I 1811 kom greve Trampe opp til Klæbu kirke, og i menighetens nærvær påhengte han ham Storkorset "at bære". Han var gift 2 ganger. Han og Karen ble forlovet 29. oktober 1775 med Iver Tellungen og Einar Tanum som kausjonister i følge kirkeboka. I det første ekteskapet med Kjersti Paulsdatter Rønningen hadde han seks barn. Hun og 4 av barna døde av blodsot i 1773. Syv lik ble da båret ut samtidig fra huset hans. De to gjenværende sønnene, Lars og Paul, som da var igjen, ble sendt til Forsethvolden og unngikk slik smitten. Det andre ekteskapet med enken Karen Ingebrigtsdatter Fjærem ble barnløst. Etter hva det skrives i Trondhjems Adresseavis for 11. februar 1774 var han en meget dyktig jordbruker og dyrket "60 mål ny Ager af Moradser og ufrugtbare Jordstykker og har på beleiligt Sted af ny opbygget alle Gårdens Huse, samt opført et meget skjønt Møllehus og Dam i en liten Myr ved gården. Fra denne Dam ledes Vandet gjennem Render endog i den tøreste Sommer til en ny Brønd i Gården ved Døren af Fjøset, derfra ved en kunstig Indretning ledes Vandet til Gjødselbingen under Fjøset og derfra Gjødselvandet, når man vil, til alle Agre og ufrugtbare Steder på den hele Gård". Han skrev også en bok i 1811: "Afskeeds-ord til menig Mand i Klæbo Prestegield, og til Alle i Almindelighed". Denne boken kalles alminnelig "Forsethboken". Her omtaler han sin slektshistorie m.m. og gir sine faderlige råd og formaninger til sine barn og etterkommere og ellers til hver stand i Klæbu menighet. Denne boken kom i tredje utgave i 1972 i opptrykk med tillegg fra 1923 og 1972 i et opplag av 500 eksemplarer. I et brev fra sogneprest og eidsvoldsmann J. H. Darre, Klæbu, skrevet i 1826 omtales klokker Forseth (forfatteren) således: "Gamle Forseth var en af de merkeligste Bondemænd, som jeg i 43 Embedsår har kjendt. Indtil et Par Aar før sin Død vandret han hver Søndag til Kirkerne, (han var antagelig klokker både i Klæbu og Tiller) bestyrede Kirkesangen og besørgede de forefaldende Forretninger". Det var også han som opprettet "Det Forsethske legat" i Klæbu. Selv ga han 300 spesidaler og i Trondheim samlet han inn midler slik at det ble et fond på tilsammen 1555 spesidaler. Rentene av disse midlene utdeles til hver jul til menighetens trengende. Av hans to sønner ble sønnen Lars på Forseth og overtok gården etter sin far. Han fortsetter nå som stamfar til Forsethslekten. Den andre sønnen, Paul, ble gift på Nordseth og blir stamfar for Norsethslekten.