Person:Kjeld Stub (3)

Watchers
Kjeld Lauritzen Stub
  1. Christian Lauritzen Stub
  2. Lauritz Lauritzen Stub
  3. Kjeld Lauritzen Stub1607 - 1663
  4. Magnhild Lauritsdatter StubAbt 1610 - Abt 1670
m. Abt 1636
m. Abt 1644
m. Abt 1653
  1. Gunhild Kjeldsdatter StubAbt 1652 - Abt 1717
  2. Michel Kjeldsen Stub1652 - Abt 1683
  3. Catharina Kjeldsdatter Kjeldsdatter Arneberg1653 - 1731
Facts and Events
Name Kjeld Lauritzen Stub
Gender Male
Birth? 10 Dec 1607 Varberg, , Hallands län, Sweden
Occupation? Abt 1635 Kristiania
Marriage Abt 1636 Christiania, Christiania, Christiania, Norgeto Catharina Nilsdtr. Glostrup
Occupation? Abt 1641 Ullensaker, Akershus
Marriage Abt 1644 to Gunhild Andersdatter Andersdatter
Marriage Abt 1653 to Maren Mikkelsdatter Aalborg
Occupation[1]
Death? 20 Apr 1663 Ullensaker, Ullensaker, Akershus, Norge

{geni:occupation} Sogneprest i Ullensaker, Sogneprest, Kaptain etc

{geni:about_me} Oberst. Utga avisen "aggerhusiske verker". Kammerråd.

Kilde: nermo.org


Prost og oberst. Kjeld var lærer for barna til Christopher Urne og Gunde Lanfe inntil han ble magister i 1635. Han utgå avisen 'Aggerhusiske verker'. Han startet sin kaririiere ved å bli ingeniørkaptein i Brabrants arme. Kjeld ble tilsatt som sogneprest i Oslo 1635. Han ble 29 mars 1640 fjernet fra embete ved kongebud på herredagen i Bergen 7 juli 1641, etter stridigheter 19 des. 1639 med borgermester Lauritz Ruus i Christiania. Etter motsetningsforhold mellom de 2 nektetKjeld borgermesteren alterets sakrament. Samme år ble han sogneprest i Ullensaker. Under Hannibalfeiden 1643 -45 fungerte han som rådgiver for landoberst Gunde Lange, som førte kommandoen over leidangen sønnenfjells, Fra Trondheims stift til Gøtaelven. Han ble utnevnt til landobertst 1642, sorget for bygging av en rekke skanser, blokkhus og forhugninger, samt å bygge ut vardetjenesten og organisere en proviant - og ammunisjonstjeneste. Han spilte også en viktig rolle i etterretningstjenesten og spredte flyveblad i Vârmland og Dalarna. Hasn hadde en høy stjerne hos Hannibal Sehested og ble tilslutt stattholderens kammerråd. Gunde Lange omtales på den tid som 'en avfældig olding, avalder ganske tør og kroget, bævende på hænder og hode'. Kjeld høstet ikke økonomiske fordeler av sine militære oppdrag, tvertom synes felttoget å ha satt han i gjeld. -Etter krigen vendte han tilbake til sin prestegjerning og blei 1647 prost over Øvre Romerike og Solør. Kjeld drev også forretningsvirksomhet. Han var medeier en tid i Eidsvoll jernverk, bygslet og var eier eller medeier i en rekke gårder, samt drev trelasthandel. Han ble sterkt kritisert iUllensaker. På tinget 2 mars 1657 avla i alt 30 mann sin borgered på at klagene var sanne. Han ble likevel sittende i sine embeter til sin død. Den var forårsaket av en ulykke i januar 1663. En hest han kjørte med ble skremt og løp ut. Sleden ble knust mot portstolpen på prestegården og Kjeld kom stygt til skade. han ble ikke frisk og døde 'under Prædiken på 2 påskedag' Cathrine og Kjeld fikk 2 sønner og 1 datter, men kun Niels vokste opp.

Kilde :Personalhistorisk Tidsskrift, 5. rekke, 1. hefte, 19 26: 'Familien Walter paÌŠ Ringerike' av arkivar E. A. Thomle , s 137 og 141. Norsk Biografisk Leksikon, bind XV, s 173: Stub, Kjeld. Kilde :Norsk Biografisk Leksikon, bind XV, s 173: Stub, Kje ld. Stilling :Sogneprest Mag. Kjelds signet utviste - sies det - en fugl staÌŠende p aÌŠ en stubbe, og deromkring hans fulle navn. Man er litt uenige om hvilke barn som hørte til i hvilke ek steskap. Utifra skikken med oppkalling er dette oppsetter s ansynligvis riktig.

Landmark:Slagelse skole 1626, soldat i Brabrant, ingeniørkaptein i Frankrike, sogneprest i Christiania 1635, Ullensaker 1641, kgl. bestaltet landoberst etc. 1642, efter krigen prost 1647.

Prost og oberst. Kjeld var lærer for barna til Christopher Urne og Gunde Lanfe inntil han ble magister i 1635. Han utgå avisen 'Aggerhusiske verker'. Han startet sin kaririiere ved å bli ingeniørkaptein i Brabrants arme. Kjeld ble tilsatt som sogneprest i Oslo 1635. Han ble 29 mars 1640 fjernet fra embete ved kongebud på herredagen i Bergen 7 juli 1641, etter stridigheter 19 des. 1639 med borgermester Lauritz Ruus i Christiania. Etter motsetningsforhold mellom de 2 nektetKjeld borgermesteren alterets sakrament. Samme år ble han sogneprest i Ullensaker. Under Hannibalfeiden 1643 -45 fungerte han som rådgiver for landoberst Gunde Lange, som førte kommandoen over leidangen sønnenfjells, Fra Trondheims stift til Gøtaelven. Han ble utnevnt til landobertst 1642, sorget for bygging av en rekke skanser, blokkhus og forhugninger, samt å bygge ut vardetjenesten og organisere en proviant - og ammunisjonstjeneste. Han spilte også en viktig rolle i etterretningstjenesten og spredte flyveblad i Vârmland og Dalarna. Hasn hadde en høy stjerne hos Hannibal Sehested og ble tilslutt stattholderens kammerråd. Gunde Lange omtales på den tid som 'en avfældig olding, avalder ganske tør og kroget, bævende på hænder og hode'. Kjeld høstet ikke økonomiske fordeler av sine militære oppdrag, tvertom synes felttoget å ha satt han i gjeld. -Etter krigen vendte han tilbake til sin prestegjerning og blei 1647 prost over Øvre Romerike og Solør. Kjeld drev også forretningsvirksomhet. Han var medeier en tid i Eidsvoll jernverk, bygslet og var eier eller medeier i en rekke gårder, samt drev trelasthandel. Han ble sterkt kritisert i Ullensaker. På tinget 2 mars 1657 avla i alt 30 mann sin borgered på at klagene var sanne. Han ble likevel sittende i sine embeter til sin død. Den var forårsaket av en ulykke i januar 1663. En hest han kjørte med ble skremt og løp ut. Sleden ble knust mot portstolpen på prestegården og Kjeld kom stygt til skade. han ble ikke frisk og døde 'under Prædiken på 2 påskedag' Cathrine og Kjeld fikk 2 sønner og 1 datter, men kun Niels vokste opp.

References
  1. {geni:job_title} Sogneprest i Ullensaker