Person:Johannes Hunnes (1)

Johannes var brukar på Hunnes frå 1603, åtte 2 vog odelsgods, noko av det i Ottestad. Gift med ukjend kone, 2 kjende søner.

Veøy i fortid og nutid

Olafsen skriver i "Veøy i fortid og nutid":

"Den første mand som nevnes på Nedre Hundnes er Johannes, i 1603 og 1610. I 1615 opføres han med en tiende av 14 tveitar, som svarer til en avling av 9 1/2 tønde. I 1633 opføres Bjørne (Bjørnar) som odelsmand og likesaa i 1645 og 1650. I kvægtiendetallet av 1657 opføres enken med 2 hester, 6 kjør, 6 geiter og 2 smaler."

Folket på Hundnes er ut fra tradisjonen fra Kane- og Trygge-ætta.

Herlof Grüner

Grüner skriver om Rødven:

"Omkring 1600, da vi begynner å få mer utførlige skriftlige kilder, stiger bygda fram med gard og tun omtrent som i dag. Korsan og Bakken finnes første gang i skattelistene 1603, likeså nedre Hunnes. Vollan kommer til 1617 samtidig med Stangenes og Lybergsvik. Ætta etter presten Nils Knutson satte nok sitt preg på bygda. De fleste av denne ætta gikk ut fra Dalset og personnavnene der er preget av noe fremmed, utenom bondenavneskikken. Navn som David, Isak og Jakop finnes der i denne tid og Nils, Rasmus, Knut, Torstein og Anders er minner etter presten Nils Knutson og Gurå Rasmusd. Det er ikke mange her i bygda og nabobygdene, som ikke får disse to personer til stamfedre. Ætta etter Lasse Jemt i Rødven kom bort fra garden omkring 1671, men den lever på andre steder. På Landre bodde i 1640 ei ætt, som etter et tingsvitne d. å. stammer ned fra den gamle Kane og Trygge ætt, og på Ottestad og nedre Hunnes satt ei ætt som eide odel i begge gardene. På Nedre Hunnes kan vi følge denne ætta mann etter mann fra sist i 1500 tallet til i dag og ætta har levd på sin odelsjord i 400 år eller mer."

Mer her: http://home.online.no/~aaroenes/artikler/rodven_gaard.htm

Ner-Hunnes

Garden Nedre Hunnes (Hundnes) ligg ved sjøen i Hunnesbukta, har strandline på ca 1 km mellom Korsegrova og Stangenesodden. Namnet har med jakt og fangst å gjere, kanskje også spiss eller spydodd.

Hunnes høyrer til dei eldste buplassane i bygda, det er gjort funn i åkeren av ei steinøks som er ca 4500 år. 2 gravrøyser på Granrud, nordsida av bukta, er ca 3000 år, men det har nok ikkje vore samanhengande busetting frå steinalderen. Gamal skyld på garden er 1 vog.

Nedre Hunnes har lange slektstradisjonar, har vore sjølveigande odelsgard i slekta si eige frå 1600. Ei årestove i tunet skulle vere bygt i 1624, vart riven i 1915.

Hunnes-ætta er "ei gamal tradisjonsrik bondeætt, der rike evner og stor lese- og lærehug var eit ættemerke" (Eiliv Sandnes i Budstikka 1955).

Genetic Genealogy

Direct male descendants of this line are probably Y-hg I2b1. "I2a2a-M223 (L34/S151, L36/S152, L59, L368, M223, P219/S24, P220/S119, P221/S120, P222/U250/S118, P223/S117) (Former I2b1 in the Y2010 tree) Occurs at a moderate frequency among populations of Northwest Europe, with a peak frequency in the region of Lower Saxony in central Germany" (Wikipedia)

Eupedia about I2.