Person:Johan Olsen (26)

{geni:occupation} D/S expeditør & Fiskeforretning

Fra avisartikkel om Johan Olsen, publisert 1936 i anledning hans 80 års dag:

Knut Hamsun har i Markens grøde Isak Sellanrå. Han lar denne mannen begynne med to tomme hender som rydningsmann, og efter som årene går legger han det ene jordstykke efter det andre under plogen og Sellanrå ender efter forholdene i romanen, som en velstandsmann. De fleste som har lest Markens grøde har lagt boken bort med et sukk -- det, var jo bare en roman. Men slike folk finnes, og det er slike folk som har lagt og legger grunnlaget for bygdenes økonomiske liv og fremgang.

Her skal fortelles om en av dem, en østhavets og Øst Finnmarks- Isak Sellanrå. - Johan Olsen Veines i Kongsøyfjord. Det han har utført er intet mindre enn en arbeidets stordåd.

Når denne mann den 26. mai runder sine 80 år, kan han med stolthet se tilbake på sin livsgjerning som i sannhet er imponerende. Med en vilje, et ukuelig mot og en hårdførhet som man skal lete lenge efter å finne maken til, tok han kampen op mot naturkreftene - og han seiret og seiret stort.

Johan Olsener født i Målselv av god gammel bondeætt, av de som i sin tid koloniserte Målselvdalen og kom fra Østerdalen, Storelvdalen og Gulbrandsdalen. Som ganske ung kom han til Berlevåg og til havet stod hans hu. Han arbeidet i store firma Grundt i Berlevåg fiskevær, men virketrangen blev for stor, og da han giftet sig flyttet han med sin familie til Veines for derfra å ta op kampen med havet som lå rett utenfor stuedøren. Huset var en rorbu som årstidens vinde freidig blåste tvers igjennem, men det var bare bagateller mot slitet ellers.

Det syntes bare å stålsette Jonan Olsen altsammen. Det var i åttringens og fembøringens dager. Kommunikasjoner var dengang ukjente ting på Øst-Finnmark. Stod der noe på og det gjalt livet så var det å ta sjøveien og det kunde gå på liv løs.Nærmeste sted til sivilisasjon var Berlevåg. Tre mil på åpne havet rundt de beryktede nes. Men disse to mennesker -- Johan Olsen og hans hustru -- blev aldri forknytt. Når en ser Veines idag og ser de velstelte husene på sandbakken under den nakne bergrabben under Storhagen som skjuler for havværet, så forstår man hvad som her er utrettet, og hvilket gigantisk arbeid som er nedlagt. I den tid var det ikke tale om byggelån eller å søke om krisehjelp. Der var ikke hjelp å få av noe slag fra hverken stat eller kommune. I alt var han sjølhjulpen.

Havet som Johan Olsen satte sin lit til gjorde ikke hans forhåpninger til skamme. Han begynte efter som kravene vokste med barneflokken selv å henge fisk og det gikk bra. Barna vokste til og de blev til stor hjelp i yrket. Der kom flere og flere hus efter som den ene sønn efter den annen giftet sig og idag står der en klynge hus ute på Veines, velstelte og velholdte, og minner om en avsidesliggende liten bygd i en dal sørpå, var det ikke for de ødslige omgivelser som forteller om breddegradene og det værhårde strøk. Og alt som er utført er gjort av Johan Olsen og hans sønner efter som de vokste til.

Han er et lysende eksempel på ungdommen i vår tid og for de kommende slekter som vokser op som trenger et forbillede å se op til som kan stålsette dem i troen på sig selv. Og for kvinnene i vår tid kan hans hustru stå som typen på den aller beste husmod. En husmor som har hjertelag og omsorg ikke bare for sig og sine men også et stort hjerte for sine medmennesker og har forstått å rettlede, der hvor det trengtes på en verdig og samtidig beskjeden måte.

I disse dager runder Johan Olsen 80 år og neppe noen annen mann enn akkurat Johan Olsen hadde fortjent at samfundet hedret ham ved å huske på ham for hans innsats gjennem det eksempel han har vært for sine medmennnesker i all sin ferd. En arbeidets stormann og en hedersmann fra isse til fotsåle.

Oscar Norden.

Submission:

1.  
   23 APR 2011.
2.  
   10 APR 2011.
3.  
   30 DEC 2011.