Person:Hans Bakken (1)

Hans Olsen Bakken

Bruker på Hjelset i Bolsøy

Hans var bruker på Indre Hjelset i Bolsøy fra 1798, kjøpte garden i 1803 og budde der. I 1811 selde han garden for 600 rd til Ole Knudsson Wangen og tok seg kår med 4 voger havre og 2 td potet. "Kårtageren skal selv hente nevnte kår." Det vart mange roturar til Hjelset i tida framover.

Hans giftet seg med Guri Larsdatter Landre i 1798, hun døde på Hjelset. Seks barn flytta med til Hunnes og tok navnet der.

Garden Hjelset

Om gardene Hjælset nr 54 og Hjellset nr 47 (Gjelset, Hjelset) i Bolsøy (blir ofte sammenblandet) fra Bolsøyboka, fins online i pdf-utgave

Hjælset, gård no. 54.

Eldre betegnelse og navn Gjerdset (herredskommissjonen 1866) Hjælset (matrikul 1840) Matr. no. 35 (før 1840 matr. no. 35) L.nr. 76. Matr. sk. før 1840 3 vog 2 pund 3 merker. Etter 1810 7 dlr. 4 ort 39 skil. Gården ligger på Fannefjordens nordbredd og følger østenfor Øverhagen/Nerhagen. Den grenser i vest til disse to gårder, i nord til herredsgrensa mot Øre, østlig i Langdalen mot gården Åndal. I øst til Opdøl ved fjorden og til Gujord lenger oppe i nord.Hjælset er den siste og østligste gård i Bolsøy hovedsogn, idet sognegrensa går i Opdølelva og Gujordelva. Landskapet tar her en avgjort endring. Den bratte lien ovenfor tunstrøket på de vestafor liggende gårder trekker seg bakover og slakner av slik at bøene går mer umerkelig over i utmarkområdet i de store myrflater under Moifjellets sørøstskråninger og lenger øst i Kloppadalens vestside. Mot n. øst går gårdens innmarksområde over i Opdølelven dalmunnings vestre mer terrasseformede åpne vestside. Bømarkene strekker seg forholdsvis langt oppover mot utmarken, slik at tunområdet ikke er utstrakt langs fjorden, men mer i dybden oppover mot lien. Riksvegen Molde-Gjemnes skjærer gjennem gården, vestligst omlag i fjørgaren. Ved Vårbekken, Hjelsetelva, tar avbøiningen til idet veien heretter svinger til og følger siden Opdalvassdraget på deltes nordside til Stangarvatnet. Landskapet er romsligere enn på de nærmest vestafor liggende gårder. Skog og vegetasjon er omlag den samme. Strandlinja viker litt ut ved Opdølosen og danner Hjælsetbukta. Om namnet viser vi til 1. Bind s. 23 til 25 under Hjellset og Hjælset. Som notert under titelen ovenfor har herredskommisjonen under matr. revisjonen i 1866 skrevet navnet i formen ,,Gjerdset“. Dette må antas å være skjedd med fullt forsett idet kommissjonens medlemmer*) uten tvil etter nøye omtanke og kanskje også gransking,har ment at dette er namnets riktige og kanskje opprinnelige form. Kommissjonen har selvsagt en meget stor autoritet. Den har imidlertid ikke grunngitt sin oppfatning.

Om gårdens eldste historie og om tilhøvet til Hjellset (ytre) og de mellemliggende gårder, se under gnr. 47 Hjellset. Vi vil føye til

• ) Ths. Talseth (,,Gamle-Talseth-inj”) Ole Tollaas, Løve A. Eide, Peter A. Møller (Bjørset) Kristen Ødegård. Talseth var kommisjonens formann. Protokollen er avsluttet og datert Mjelve 3. november 1866, og du underskrevet. Se ellers nedenfor.

484

at jo lenger vi er nådd i gjennemgåingen av historien til dette avsnittet mellem Mjelve og Opdølelva, jo mer tilbøyelig er vi blitt til å anta at hele dette strøket opprinnelig har vært gårdsatt med en eneste gård med navn Hjælset (Hjallset; Hjællset, Gjelset e.l.) Vi deler ikke den oppfatning at gårdnavn riktig oppfattet i skrift eller tale har vært ,,Gjerdset“. For det synes alle holdepunkter å saknes. Frem til 1596 gjelder det som er skrevet under Hjellset også Hjælset.

De påberopte kilder kan og må anvendes på begge disse nåværende gårder uansett hvor tunet opphaveleg har ligget. Fra 1596 synes det å burde reknes med to gårder, svarende til Hjellset og Hjælset, med en oppsitter på hver i det året. Vi viser også til opplysningene om Rike Torsteins jordgods- bind I. s. 290, og foran i dette bind under Mjelve. Etter dette var erkestolen eier av 3 øyrebol i Hiellesetter, ca. 1440. Dette er ikke mer enn en part i gården. Av Rike Torsteins jordbrever ser vi videre at en Anders Bårdsen hadde arvet etter .Tosten Askellsøn 3 øyrebol i gården som Tosten hadde arvet etter Ingeborrig Skunda. Og fordi Anders Bårdsen var regnet for rett arving etter Svein Arnesøn hadde Anders også arvet ytterligere 1 tveit smør (skyldverdi) i Hiellesetter, bl.a. gårder og parter. Denne arvegangen faller antakelig seinere enn Aslak Bolts jordbok, som nevner at erkestolen eier 3 øyrebol i Hiellesetter. Det kan ikke sluttes av jordbrevene at alle de personer som er oppført i registret over jordbrevene under Mjelve har bodd på de der nevnte gårder. Det er likevel all grunn til å gå ut fra at noen av de Hallkeller og Anderser som nevnes har bodd på Hjellset og eller Mjelve. Dette var storfolk som altså var i ætt med erkebisp Gaute, og ellers også av norsk adel, hva tittelen Hustru Maritte viser. Dette er derfor Aspøy-ætt, uten at det her er mulig å utre spørsmålet nærmere.

Et skinnbrev fra oml. 1550 viser at ,,kronens leding” av bl. a. Hillezetther da var overdradd fru Ingerd Ottesdatter Gyldenløve (Austråt) som forlening blant meget annet jordgods av krongodset. Olaf Engelbregtssønns jordbok over erkestolens jordgods 1533 viser at Hillezetter ikke lenger er blant de gårder som erkebiskopen eier part i. De 3 øyrebol som erkebiskop Aslak Bolt rekner opp i 1440 er altså overdradd til andre. Dette samsvarer med at erkebiskop Gaute ifølge Rike Torsteins jordbrever erklærer at han har overdradd 3 øyrebol i Hiellesetter til Anders Bårdsen, som hans arv etter Ingeborg Skunda gjennem Tosten Askellsen. Antakelig er det erkebiskopens part som er kommet igjen her sammen med den part i gården som betegnes ved ,,1 tveit smørs“.

485

I 1520 - skattemanntall finner vi altså en Olluf Hiellesetter som en meget stor skattyter med heile 37 lodd sølv i skatt, derav 23 lodd for jordgods. Uten tvil har vi her for oss ihvertfall en del av det jordgods som omhandles i Rike Torsteins jordbrever. I 1596 finner vi Hallsten på Jelsett nevnt først, han eier 1 pund i jordgods. Etter ham finner vi Niels Mørck uten sjøleie i jordgods. Så kommer Olluff Ottersen Jelset med 2 voger og 1 pund i jordgods ogsjøleie, uten at det kan sees om dette er i den gård han bor på. Ingen av de oppførte Jelset-menn har tjenestegutter- eller husmenn, etter manntallet å dømme. Dette manntall viser at det nå er to oppsittere på Hjælset, en på ytreog 1 på indre Jelset, med en oppsitter på Mork imellem. Olluf Ottersen bor etter dette sikkert på indre Hjælset og Haldstein på ytre. Begge har etter sagskattmanntallet av samme år flombsaug. På Haldsteins er skåret 19 thylter gode bord og 5 thylter utskott. På Ollufs 30 thylter gode bord. Disse flombsauger må ha ligget i Gujordelva. Vi lar nå skattelistene tale beinveges. (Som følge av samnemningen med ytter-Hjellset er det her stor risiko for mistak):

1603 skattemanntnll, Jersedt*) opf. efter skalle, Ieilendingsbønder: Annders Jersedt*) 1 daler, Olluff ibm 1 daler. 1603 skattemanntall, leilendinge bønder: Olluff Jellszett 1 daler. Sten Billes regnskap 1604 -05, sagefald 1604. Annammit aff Anders Ollszenn paa Jellszett, for Pouell Michelsen thuende gange haffde steffnedt hannem thill Trundhiemb, och alliguell sadt steffningen offrhørig, Penninge 6 dlr. Sten Billes regnskap 1606-07, Oluff Ottersønn Paa Jelsett for hand slog Trund Mogellbostad med en oxsehammer i Ryggenn, Penge 3 dlr. Lensregnskap pk 679, Sten Billes regnskap 1608-09, Oluff ottersonn Paa Jelset for hand een søndags natt drack sig fuld, pendinge ½ dlr. 1609-10, Oluff Paa Jelset for frellelefnit med sinn quinde for Brølluppitt, pendinge 4½ dlr. 1608-09, Andersz Jelset for hand formiddels druckenschah forsømbde Guds Tieniste, pendinge ½ dlr. Trund Olsonn Paa Jelset for hand icke ville holle Dannemends Domb och Betale 3 daler, pendinge ½ dlr. 1609-10, Trund Jelset for hand tog en Jernbolt fra Hanns Nielsons skipper, pendinge ½ dlr. 1609-10, Ollutf Jellszett Aff en Flome Sage Pendinge 2 dr, Bordt skorrett paa Samme Sage25 thilttter. Noch Olluff Jelszett Aff en Flome Sage Pendinge 2 dr. Bordt skorrett paa Same Sage 70 thilltter. 1610 skaltemanntall, gnr. 47, 54 Hjellset. Jord Eigenndis Bønnder, Olluff Jellsett

• ) Her har vi et døme på at navnet i eldre tid har vært ,,Jersedt’. Jeg går ut fra at det er i dansk misskriving eller mishøring. Det kan være fra denne kilde at herredskommisjonen i 1866 har denne navneformen.

486

fiske 2 Vogr 1 phd. 1610-11 jordebok, leding, Jelsett 9 tunde Korn 11 mrk. Smør. 1611 1-dalerskatten, Olluff Jellset 1 dr. Anders ibid 1 dr. 1614 leilendingsbønder: Olluff Jelsett 1 dlr. Annders ibdm 1 dlr. Jordeiende bønder: Olluff Jelsett 2 wogr ½ pd fisch. 1617 leilendingsbønder: Olluff Hielszett 1 dlr. Anders Hielszett 1 dlr. Olluff ibm 1 dlr. Odelsskatt: Olluff Jellszett 2 Vogr 1 pdt. Fossleie aff neder Hielszetters sauge, Foesleigependinge 2 daller,Thiendeboer aff same saug 3 thøldter. Fossleie aff Offuer Hielszetters saugh, Foesleigependinge 2 daller. Thiendeboer aff samme saugh 4 thøldter. Drenger som Thienner for fuld løn : Olluff Jelszett ½ dlr. Sagefall 1618-19. Gaff Thrund Jelsett for hannd paa Romsdals marked stach peder stennersenn helsett med enn Kniff. Thill Høygbet Konng Mayttz Penndinnge 6 dlr. 1619-20 Tiende: Olluff och Peder Jelsett 10 schepr Oluff pederszen och Oele Jelszett 9 schepr.1619-20 leding: Olluff och Anders Jellszett, Korn 9 thunder, smør 11 march. 1621 fosseleie : Thrund Jælszett Aff Kloppesaugh Pendinge 2 dlr. 1621 skattemanntall. Ødegaardtz och husmend: Olluff Anderszøn Jælszett ½ dlr. 1621 fosseleie: Anders Jellszetts Saugh Pendinge 2 dlr. Her Zacharias och Anders Jælszett en Saugh, Pendinge 2 dlr. Ødegårdtsz och husmend: Olluf Joenszøn Jælszett ½ dlr. Fosseleie : Olluff Jælszettis saugh Pendinge 2 dlr. 1621 -22 sagefall. Trund och Olluff Jælsett for slagsmaall mett Anders thiælde, gaffue, Pendinge 8 daller. 1623 Fossleie og tiendebord: Thronnd Jellsetters saugh penngh 2 dr. bord 3 thyllter. 1623 leilendingskatt: Annders Jelszet 1 dlr. Thrond ibm 1 dlr, Olluff ibm 1 dlr. Øddegårdtszmendt och Husmennd: Olluff Jellszdtt ½ dlr. Fossleie og tiendebord: Olluff Jellszetters saug, Penngh 2 dr. Bord 2 thylltter. 1623 leilendingskatt: Oluff wolld 1 dr. Odelsgods: Oluff JacobszennJelszet 1 vog. Olluff Røe aff Jelszett 2½ pd (denne har ikke bodd på Jelsett. men har eid en part i gården). Leilendingskatt: Annders Jellszett 4½ ortt, thronnd ibm 3½ ortt. Kopskat 1645*) Thrund Jelset hanns hustru 16 s o,h Enn thienistepige 8 s. Gunder Jelset, hanns hustrue, Enn thienistepige 1 ort. Lasse Jelset, hanns hustru, En Thienistepige 1 ort. Terchel Jelset, hans hustru 16 s. Kopskat 1645, grnr. 54 Wold, Oelle Wold, hanns hustru och 1 thienistepige 1 ort. 1646 leilendingskatt. Halvgårder, Otte Jeldset 3 dlr. Thrund Jeldset 3 dlr. 1650 5-daler-skatten. Halvgaarder. Aasiderne bøxler sinn part huer (de er odelsmenn). Otte Jeldsett 1 Vogh, 2½ dlr. Thrund ibid. 1 Vogh, 2½ dlr. Hjælsetvold, Halvgaarder: Olluff Wolde 1 Vogh, 2½ dlr. Aasideren bøxler. Becke

• ) Det er usikkert om de i dette manntall nevnte hører hjemme under Hjælset eller Hjellset.

Sauger Som Gandsche Ringe Tømmer och brug ehr till: Olluff Gud- Jord Aff Jeldset Saugh 6 dr Thienniste Drenge och Bønder Sønner for halff Lønn: Knud Jellset ½ dlr. Søffren ibm ½ dlr. Thienniste Drenge och Bønder Sønner for fuld lønn, Erich Jelsett 1 dlr. Kvegskatt 1657. Joen Jelset: 1 hest, 5 kiør, 2 geder, 3 får. ½ dr. 7 s. Otte ibid: 1 hest, 10 kiør, 6 geder, 6 får, 1 suin, 1 dr. 11 s. Iffuer Husmand ibid: 2 geder, 1 får, 5 s. Arne Hauge: 1 hest, 11 kiør, 8 geder, 13 får, 5 ort 5 s. Lasse Gielset: 1 hest, 11 kiør, 8 geder, 8 får, 5 ort. Peder ibid: 3 kiør, 4 får, 4 geder, 1½ ort. Oelle Jelset-Vollen: 1 hest, 5 kiør, 5 geder, 4 får, ½ dr 14 s. Oelle Ellingsen ibid: 2 kiør, 3 får,3 geder, 1 ort 1 s. Joen ibid: 1 hest. 4 kiør, 3 geder, 5 får, 1 suin, ½ dr 4 s. 1661 jordebok: Jeldszet. Olle Røe paa Normør bøxler. Olle Røe paa Nordmør Eiger ½ w. Lasse Jelsetes Eigen odel ½ w. Lasse 1 w. Olle Røe paa Nordmør Eiger ½ w. Otte Jelsets Eigen odel ½ w. Otte 1 w. Jon Jelset bøxler. Jon Jeldset Eiger selff. Jon 1 w. Jeelszetwold: Enchen Jelsetuoldbøxler. Enchen Jelsetuold Eiger selff. Enchen 1 w. Jon Bendixsen Liøwig Eiger. Jon Ollesen 2 phd.

1661 odelsgods, gnr. 47, 54 Jelset. Lasse Jelset (eiger flg. gårdparter) i Tielle (gnr. 13 i Nesset) 1 w. i mørch 1 pd (gnr. 12 i Nesset) i schiørseter ½ pd. Oluff Røe paa Normør eiger i Jellset 1 w. 1665 folketelling: skylder 3 v. opsiddere: Lasse 61 år, bruger 1 v. Otte 50 år, bruger 1 v. Jon 40 år, bruger 1 v. tjenestedrenge: Erich Olsen 14 år. Anders Olsen 14 år, knegter: Niels Olsen 27 år, husmend: Iffuer Olsen 50. år. Jelsetuold, skyld: 5 phd, opsidder: Jon 50 Sr, bruger 5 phd, samlet skyld for Jelset blir ialt 4 voger 2 pd. Matr. 1669, Jeldsett Lasse Anderstøn Eier sielff 1 w 8 mrk. ½ spd. 4 mrk., leding ½ dr 6 s. Tiende Aure 1½ td 2 schp. småtiende ½ dr. 1 qvernn, schatt. Bøxler sielff. Otte Andersenn och Joenn Olsenn Eier sielff 2 w 16 mrk. 1 spd. 8 mrk. Leding 1 dr. 12 s. Tiende Aure 3½ td, småtiende 3 ort, 2 querne 12 s., schatt. Bøxler sielff. Jeldsetwold. Joenn Olsenn til Lasse Jeldset 5 pd, 2½ øre, leding 1½ ort 4 s. Tiende Aure 2 td, småtiende 1½ ort schatt. Lasse Jeldsett bøxler. (I de skjøter som er referert i utdrag heretter og inntil 1840 -da det blir nøyaktig matrikulnr. og løpenr. (d.v.s. bruksnr.) - er det farlig for at oppsittere og eiere som her er henført til Hjælset gnr. 54 (indre) egentlig hører hjemme under Hjellset gnr. 47.)

Fra 1701 : ,,Lasse Knutsøn Hjelset kjøpt av sine brør Ole, Anders og Ole Knutsønner tilsammen ½ vog fisk odelsgods uten byksel som denne arvelig er tilfallen. Hans svoger Peder Lassesen Opdal og Paul Jensen Roaldset at de paa deres hustruers vegne har solgt til 488 samme begge tilsammen 1 pund fisk odelsgods uten b. i Hjelset. I arv hadde Lasse Knuts. faat ½ p. odelsgods. Anders Pedersøn Hjelset solgte til sin grande Sæmund Ottesøn ½ vog fisk odelsgods i Hjelset, som han fra hannem og hans bror tilforn hadde tilkjøpt. Tingsted Hjelset 1/7 1698. Likeså solgte Johan Ottesøn Mork og Ole Ottesøn Gujord til broderen Sæmund Ottesøn hver 10 mark fisk odelsgods i Hjelset. Tingsted Hjelset 1/7 1698. Likeså solgte Ivar Madsøn Malo på sin hustru Ingeleif Ottesdatters vegne til Broderen Sæmund Ottesøn 5 1/7 mark fisk i samme gård 1/7 1698. Lasse Knutsøn Hjelsets skjøte paa 1 vog uten byksel Hjelset. Tingsted Røstberg 18/1. Ditto fra Anders Pedersøn Hjelset til sønnen Lasse Andersøn paa 4 pund fiskeleie i Hjelset, dat. 9/6 1699. Skjøte fra Anders Pedersøn Hjelset og Ole Ellingsøn Hagen til Nils Andersøn Hjelset paa 2 pund fiskeleie i Hjelset.” 1701 folketelling. Opsidder Anders 60, sønner: Lasse Andersen, Reserv. 20, Otte Andersen, 15, Niels Andersen, 6. Opsidder Lasse, 40, søn Rasmus Laszesen, 2. Opsiddere: Knud Ellingsen, 80, Semund, 40. Huuszmend: Hans Knudsen Jeldset, 50, sønner: Jacob Hanszen, 5. Matr. 1723, grnr. 54, glnr. 35 Jelset med Jelsetvolden. 4 opsiddere. Niels Pedersen ejer og bøxler 1 vog 1 pd, Anders Jensens arvinger ejer og bøxler 1 pd, Anders ielsetz arvinger ejer og bøxler olles part, Lasse ejer og bøxler 1 vog, aasidderen Niels Andersen ejer 1 pd 12 mrk, hans stifbørn ejer og bøxler 1 pd 12 mrk. En husmand uden plads. Neppe skoug til bréndefang, aflagt seter 1 mil fra gaarden. 4 qverner a 6 s er 24 s. Intet fiskeri uden af haved. Ringe fægang. Gaarden ligger i sollien, 6½mil fra haved, temmelig god jordart, vis til korn uden i tørre aar, ringe til eng, tungvunden, ingen lejlighed til rødning, sed: 5 skp bl.korn, 15 td hafre, avling 88 læs høe, creature: 4 hester, 18 kjør, 20 ungnød, 39 smaafæ, gl taxt: 4 v 2 pd, forh. 12 mrk. Skjøte fra A. Munthes til Peder Pedersøn på 3 vog fiskeleie 24/5 1736 tgl. 11/7. Skjøte fra Anders Knutsøn Hjelset til Otte Olsøn Hjelset på 1 vog fiskeleie i Hjelset 31/12 1739, tgl. 13/7 1745. Skjøte fra Ole Ellingsøn Hjelset til Elling Olsøn på 1 vog fiskeleie 16/3 1758, tgl. 20/6. Skjøte fra Anna Pedersdatters arvinger til Johan Andersen Hjelset på 5 mark fiskeleie i Hjelset 5/51759, tgl. 15/10. Skjøte fra Otte Olsøn til Peder Olsen på 2 pund fiskeleie i Hjelset 20/10 1760, tgl. 19/10 1761. Auksjonsskjøte fra Iver Jonsøns dødsbo til Baard Jørgensøn Engen på 1½ vog fiskeleie i Hjelset med Gjelsethaugen 29/1 1761, tgl. 3/7 1762. Fogedregnskap matr. 1763. Aasidderen Anders ejer og bøxler 489

1 v. 2 p., unge Elling Olsen 1 v., Otte Olsen 1 v., gl. Elling Olsen 1 p. 12 mrk., hans sødskende 1 p. 12 mrk., tils. 4 v. 2 p, Aasiddere: Anders 1 v. 2 p, unge Elling Olsen 1 v., Otte Olsen 1 v., gl. Elling Olsen 1 v. .Her under2de qverner. Skjøte fra Baard Jørgensen Hjelset til hospitalforstander Hans Stub, 8/5 1766, tgl. 28/10. Skjøte fra Jon Andersen Gjelset til Peder Møller på 1½ vog fiskeleie i Gjelset og Gjelsethagen for 150 rdl. 30/12 1771, tgl. 29/6 1772. Skjøte fra Anders Knutsøn, Rasmus Andersøn, Anders Pedersøn Røsberg og Nils Skevik til Knut Andersøn på 1 vog og 2 pund fiskeleie med byksel og landskyld i Gjelset for 70 rdl. 15/6 1776, tgl. 24/6. Peter Møller leier 1½ vog fiskeleie til Knut Olsøn Gjelset, mot at denne betaler til eieren 5 rdl. og 2 ort, svarer de kgl. skatter og utredsler 12/6 1783, tgl. 23/6. Sæmund Ellingsøn Gjelset og moderen Hille Mikkelsdatter skjøter til søn og bror Ole Ellingsøn 2 pund og 12 mark med byksel og landskyld i Gjelset for.60 rdl. 29/2 1780, tingl. 20/10 1783. Jon Jonsøn Gjelset bortbyksler en husmannsplass under Gjelset til Anders Olsøn Gujord for årlig grunnleie 2 rdl, tgl. 30/6 1788. Auksjonsskjøte fra Knut Knutsøn Gjelsets arvinger til Cristopher Knutsøn Gujord på gården Gjelset med Gjelsethaug, 1 vog 1 pund 12 mark fiskeleie med byksel og landskyld, og 18 mark landskyld uten byksel i gården Øvre Restad i Volds Otting for 217 rdlr. 21/10 1789, tgl. 26/10. Auksjonsbudet ble deretter straks overgitt til Erik Eriksøn Nedre Brogstad, som derfor ble rette kjøper. Kårbrev fra Erik Eriksøn Nedre Brokstad som kjøper av gården Gjelset til enken etter Knut Knutsøn Gjelset, Margrete Knutsdatter 24/10 1789. Johan Johansøn Aakerviken av Nordmøre lyser på sin hustru Ingeborg Knutsdatters vegne sin odels og løsningsrett og pengemangel til 1½ vog i Gjelset som verfaderen Knut Knutsøn hadde odels og eiendomsrett til og nu beboes av Ole Jacobsan 23/6 1794. Auksjonsskjøte fra Peter Møller og hustrus arvinger til Peder Pedersøn Istad på 1 vog med byksel og landskyld for 130 rdl. Gårdens opsidder var Sivert Madsøn. 17/10 1797, tgl. 26/7. Ingelev Ellingsdatter Hjelset kvitterer for arv efter faderen Elling Olsøn og broderen Amund Ellingsøn, tilsammen 8 rdl. tgl. 22/10 1798. Auksjonsskjøte fra Peter Møllers arvinger til opsidderen Knut Olsøn på 1½ vog fiskeleie med byksel og landskyld og med kvernbruk 24/6 1797, tgl. 28/7.

Folketelling 1801, 1. Familie: Hans Olsen, 33, Bonde og Gårdebruger, Guri Larsdtr.. 25, begge i 1ste ægteskab, deres Børn: Beret 3, Guri 1. Tjenestefolk: Borge Arnesøn, 33, ugivt, national soldat, Beret Larsdtr., 21. 2. Familie: Ole Ellingsøn, 50, sergeant, Gårdebruger, 32 490

Marit Andersdtr., 48, begge i 1ste ægteskab, deres Børn: Elling, 3, Ingeborg, 10, Beret, 7. Tjenestefolk: Amund Olsen, 26, Lasse Pedersen, 11, Synøve Andersdtr., 20, Anna Johansdtr., 18. 3. Familie: Anders Ellingsen, 40, sergeantog Gårdebruger, Marit Knudsdt., 33, begge i 1ste ægteskab, deres Børn : Elling, 5, Knud, 9, Niels, 2, Ingeborg, 1. Tjenestefolk. Anders Knudsen, 22, Peder Ørjasøn, 12, Marit Chrestensdtr., 27, Anna Ellingsdtr., 17. Knud Andersen,70, Konens Fader, Mali Jngebrigtsdtr., 65, hans Kone, begge i 1ste ægteskab, lever af et Vilkår i Gården. 4. Familie: Niels Olsen, 30, ugivt, national Soldet, Gårdebruger, Maren Nielsdtr., Huusbondens Moder, 67, enke i 1ste ægteskab. Tjenestefolk: Amund Pedersen, 23, ugivt, gevorben Soldat, Aslach Pedersen, 14, Beret Erichsdtr., 19, Ingeborg Pedersdatter, 31. Magnild Hansdtr., til Huus værende, 70, Enke i 1ste ægteskab, nyder Almisse af Sognet. 5. Familie: Markhuus. Marit Ottasdtr., 70, enke i 1ste ægteskab, lever af arbejde og dagleje, Magnild Knudsdtr., 48, ugivt, hendes Datter ligeledes. Mali Baarsdtr., 30, til Leje boende, givt 1. Gang, ligeledes. Maren Olsdatter Hjelset, enke efter Ole Ellingsøn, overdrar til sin søn Nils Olsøn den efter manden tilfaldne halve del av 1 vog fiskeleie med byksel og landskyld i gården Hjelset mtr.nr. 35, med en halv vog for 45 rdl. 6/1 1802, tgl. 3/4. Nils Olsøn gir kår til moderen Maren Nilsdtr. samme dato. Ingebrikt Olsøn Hjelset skjøter til Hans Olsøn Hjelset 1 vog fiskeleie med byksel og landskyld mot kår. Hans Olsøn var gift med Guri Larsdtr. 17/5 1803, tgl. 27/6.

I den trykte off. matrikul av 1840 oppføres: Matr.nr. 35 (gammelt nr. 35) Hjælset, Lnr. 76 Hjælset. Eiger Christian Knudsen. Matr.skyld 2 pund 21 merker, ny 1 daler 3 ort 15 skilling. L.nr. 77 Hjælset. Eier Elling Olsen. Matrskyld 1 vog 0 pund 0 merker, ny 2 daler 0 ort 5 skilling. L.nr. 78 Hjælset. Eier Anders’ enke. Matrsk. 1 vog 2 pund 0 merker, ny 2 daler 1 ort 8 skilling. L.nr. 79 Hjælset. Eier Nils Olsen. Matr.sk. 1 vog 0 pund 0 merker, ny 2 daler 0 ort 5 sk. L.nr. 80 Vigbøvolden. Eier Knud Andersen. Matrsk. 0 vog 0 pund 3 merker, ny 6 daler 0 ort 6 skilling.

Folketelling 1865, lno. 76 a. Knud Christiansen, selveier, 34, f. i Bolsø, Marit Eriksdtr., hans kone, 26, f. i Veø, Christian Knudsen, 2, søn, f. i Bolsø, Gerhard Tellevsen, Tjenestegut, 12, f. i Agerø. 1 hest, 5 kveg, 16 får, 1svin. 3/8 td. byg, 6 td. havre, 4 td. poteter. Lno. 76 b. Vigbøvolden lno. 80. Ole Olsen, selveier, 53 f. i Bolsø, Anne Pedersdtr., kone, 44, f. i Vestnes. 3 kveg, 12 får, 1 td. 491

havre, 1 td. poteter. Ole Olsen, husmand uden Jord, 85, f. i Bod, Anne Pedersdtr., hans kone, 66, f. i Nesset. Lnr. 77 a. Ole Ellingsen, selveier, 36, Beret A. Andersen, kone, 34, deres barn: Elling, 10, Elen, 7, Anders, 5, Marthe, 2. Tjenestefolk: Anders Olsen, 23, Marit Olsdtr., 20, Christi Christiansdtr., 38. Iver Mortensen, Gårdmandens Fader( !) 45( !), Føderåd, gift, Elen Pedersdtr., hans kone, 57, deres barn: Elling Iversen, 23, Ane Iversdtr., 20. Alle er f. i Bolsø. 1 hest, 8 kveg, 26 får, 1 svin, 8 td. havre, 5 td poteter. Lnr. 77 b. Peder Olsen, selveier, 50, Ingeborg Iversdtr., kone, 52, begge f. i Veø. Tjenestefolk: Nils Olsen, 21, f. i Vestnes, Marit Iversdtr., 20, f. i Veø. 1 hest, 4 kveg, 20 får, 2 svin. 1/4 td. byg, 3 td. havre, 3 td. poteter. Lnr. 78 a. Erik Olsen, selveier, 36, f. i Nesset, Magnild Olsdtr., kone, 33, f. i Veø, deres barn: Ole E. 5, Erik, 2, begge f. i Bolsø, Elen A., 12, f. i Nesset, Ane M., 9, f. i Bolsø. 1 hest, 5 kveg, 16 får, 1 svin, 1/8 td. byg, 4 td. havre, 3 td. poteter. Christen Sæmundsen, husmand m. Jord, 33, f. i Næsset, Ingeborg Andersdtr., kone, 35, f. i Gryten. 1 kveg, 5 får, ½ td. havre, 5 td. poteter. Ole Andersen, husmd. med Jord, 50, f. i Bolsø, Marit Christensdtr., kone, 45, f. i Lesje, deres barn: Carl O., 9, Maria, 7, Ingeborg A., 5, Mali, 2, alle f. i Bolsø. 1 kveg, 1 får. 1½ td. havre, 2 td. poteter. Lnr. 78 b Bugten. Synnøve Stene, gårdmandsenke, 51, Petter Olsen, søn, ugift, 25, begge f. i Gustdal, Anton Olsen, søn, skomager, 23, f. i Bolsø. 2 kveg, 2 får. 1 td. havre, 1 td. poteter. Lnr. 78 c Teigen. Nils Nilsen, selveier, 45, Marit Ellingsdtr., 37, kone, deres barn: Nils, 17, Elling, 14, Ole, 9, Gunelius, 6, Peder, 2, alle f. i Bolsø. 2 kveg, 6 får. 1/8 td. byg, 2 td. havre, 2½ td. poteter.

Lnr, 78 d. Peder Pedersen, selveier, 56, Ane Gunnersdtr. kone, 56, Andreas Pedersen, søn, 28, ugift, Peder A. Andreasen, dennes uægte søn, 6 år, alle f. i Bolsø. Marit Toresdtr., tjenestepige, 13, f. i Nesset. 1 hest, 5 kveg, 10 får, 5 td. havre, 2 td. poteter. Anders Andersen, selveier, 61, f. i Bolsø, Maria Larsdtr., kone, 61, f. i Lesje, Knud Andersen, søn, 20, Marit Andersdtr., Datter, 14, begge f. i Bolsø, 1 kveg, 4 får. ¾ td. havre, 1 td. poteter. Lnr. 79 Hjelset (nedre). Ole Nilsen, selveier, 51, Sirianna Hansdtr., kone, 34, deres barn: Nils, 22, Hans, 4, Oline, 19, Ane, 7, Synnøve, 2. Synnøve Larsdtr., tjenestepige, 52, ugift. Alle f. i Bolsø. 1 hest, 9 kveg, 22 får, 1 svin. 3/8 td. byg, 6 td. havre, 4 td. poteter. Peder Olsen, husmand m. Jord, 41, f. i Bolsø (Vesta-Pe), Maria Andersdtr., hans kone, 39, f. i Trondhjems By, deres barn: Anders, 9, Peder O. 5, Andreas, 2, Maria, 7. 1 kveg, 4 får. 3/8 td. havre, 1 td. poteter. Mikal Thomesen, husmand m. Jord, 32, f. i Bolsø, Ingeborg Andersdtr., hans kone, 30, f. i Lesje, deres barn: Mathias, 9, Anders, 3, Ane M., 6, alle f, i Bolsø. 6 får. 3/8 td. havre, 1 td. poteter. Hjelsetteig. Torstein Thomesen, husmand m. jord, 47 år, f. i Bolsø, ugift. Sed: ½ td. havre, 1 td. poteter. Tron Halvorsen, husmand m. jord, 50, Anne Sørensdtr., kone, 40, begge f. i Gryten, deres barn: Anton, 11, Søren, 8, Ole, 5, Anders, 2. 1 kveg, 4 får. 1 td. havre, 1 td. poteter.

Hjellset, gård no. 47.

Gården ligger på Fannefjordens nordside og grenser i vest til Mjelve, i nord til herredsgrensa mot Fræna, i øst til gården Uren gnr. 48, og i syd til fjorden. Landskap og vegetasjon omtrent som for Mjelve. Om navnet se foran under 28. kap. side 24. På grunn av navnelikhet eller navnefelleskap med Hjælset gnr. 54, vil sammenblanding og feiltakinger også i disse to gårders historie være nærliggende, når det gjelder tiden for den systematiske matrikulordnings istandbringelse (ca 1665). Ymse ting taler for at de to gårder Hjellst og Hjælset i tidligere tider har utgjort en samlet gård, og at de seinere mellemkommende matrikulnr. gnr. 48 til og med 53 (Uren, Uren øde, Mork, Havnen, Øvrehagen og Nedrehagen) er utgått av denne gård eller fra en av de to hovedgårder. - Noe historisk bevis for det kan vi ikke påberope oss anderledes enn at det må sluttes av skattemanntallene og andre kilder at de nevnte mellemkommende gårder er av forholdsvis sein opprinnelse (seinmiddelalder eller i etterreformasjonstid.) Hjellset er en oldtidsgård. Om det er den eller i tilfelle Hjælset som er eldst kan ikke avgjøres. Hvis det her er tale om opprinnelig en gårdskiping er det likeså uvisst hvor det første jordbrukstunet har ligget, på Hjellset eller på Hjæ!set. Beliggenheten kan tyde på at Hjellset har vært den første tunplass. Denne ligger sterkt markert i 453 landskapet på en ,,hjall” det er en utpreget forhøining. Dette gir også gården et sikkert navnegrunnlag. Det er sannsynlig at Hjælsetnavnet nærmest må være arvet fra Hjellset, om det da ikke her er tale om et og det samme navn påopprinnelig en og samme gård. Spørsmålet er i det hele dunkelt og bør bli nærmere granska av særlig stedkjente. Om det arkeologiske kildemateriale som skriver seg fra Hjellset henvises til konservator Petersens innledningsartikkel i 1. bind s. XIX særlg s. XXVII. Imidlertid gjør vi merksam på at funn av steinvåpen og jaktredskaper ikke behøver å tyde på at jordbruk ennå er kjent. Den slags saker kan være etterlatt, og er vel også hyppigst etterlatt av veidere.

Første gang Hjellset er nevnt i skriftlig kilde er i Aslak Bolts jordbok fra ca. 1440. Det heter her at blandt det jordgods erkestolen eig i Bylingsey åttunge er også ,,3 øresbol i Hiællasætre.” Heller ikke her kan det avgjøres om det er Hjellset eller Hjælset det er ment, Dernest nevnes i Rike Torsteins jordbrev at erkebiskop Gaute overlot Anders Bårdsen en part i Hiellesetter svarende til en årlig landskyld av en tveit smørs, (sammen med andre gårdparter) fordi Anders Bårdsen var rett arving etter en Svein Arnesøn. Se forøvrig om Rike Torsteins Jordbrev 1 bind s. 290 ff., samt under Mjelve foran. Hverken Rike Torstein, Svein Arnesen eller Anders Bårdsøn har vel bodd på Hjellset. De har sikkert alle bøkslet ut sin jordpart i gården. I Erkebiskop Olaf Engelbregtsons jordbok over erkestolens jordgods er Hiellesetter forsvunnet. Dette slemmer godt med opplysningen i Rike Torsteins jordbrev. Etter dette skal nemlig Hiellesetterparten ved erkebiskopens (Gaute Ivarson av Aspøyætten 1470 til 1510) innrømming til Anders Bårdsen vere overgått til denne. Hilleszetter hører blant de gårder hvis ledingskatt av kongen var overdratt fru Inger Ottesdatter (til Østråt) som len, og som fru Inger og Erkebiskop Olav Engelbregtson sloss lenge og bittert om (oml. 1540). Hilleszetther svarte i leding et halvt pund smør (12 merker). I kong Christiern II’s sølvskattmanntall av 1520 nevnes Olluff på Hielsetter. Han er en meget rik mann, og svarer en personlig skatt av 14 lodd sølv, og dertil en eiendomsskatt av 23 lodd sølv, eller tilsammen det år 37 lodd sølv i skatt. Det er den største skattyter i Fanne Otting da. Olluff på Hielleszetter som er det samme som Ola Hjellset (eller Hjælset) i vårt målbruk har nok vært en kakse til gagns, og hører sikkert til datidens storfolk i Bolsøy eller Fanne. ottingen som da var navnet.