Person:Gunnar Naas (1)

Han var ikke myndig da faren døde, og farbroren Eilev ble hansformynder. Han solgte unna gården Åse som Gunnar skulle hatt etterfaren. Fasteren, Liv Eilevsdatter Heldal, syntes det var for galt atGunnar ikke skulle få noe etter den velstående faren sin. Med sine barnssamtykke ga hun Gunnar en part i Nås. Etter Eilevs død i 1669 komderfor Gunnar som nygift til Vestre Nås, mens tanten, Liv Heldal,overtok Østre Nås. Gunnar kom i pengenød, solgte halve gården, men klarte senere å kjøpeden tilbake. Vestre Nås sto 1695 i 606 riksdaler og hadde tre hester, fem kuer, fem sauer, tre geiter og tre griser. Ved skifte etter Gunnar fikk enkenhalvparten og de tre barna den andre halvparten. Boet var på brutto 786riksdaler, netto 563 riksdaler., "so han var ein god mann". Gravhauger på Nås fra 300-400 e. Kr. Nås betyr opprinnelig "Næse", brukes om en fremstående bratt forhøyning.Gården hadde i 1610 en skyld på 1 pd. smør, 2 pd. mel. Det var denstørste gården i hovedsognet og ble regnet som 2 fullgårder. I 1665sådde de 12 tn., avlet 35 tn., fødde 3 hester, 12 kuer, 7 ungnaut og 24sauer og geiter. Det var lett sandjord, fiske, skog og hadde plantet humle.Drangedalsboka, s. 15, 508. Bjørn Holte, s. 1/108.