Person:Erik Saksesson Rydningen (1)

Erik was supposedly a cotter's boy from Ronningen (Rydningen) under Oterholt, who bought Roteberg around 1680, Valen in 1688, and Jørgedal. It is speculated that he made his money running a sawmill in Oterholt, prior to the introduction of sawmill regulation in 1688.^[3]

In the last few years of his life, Erik appears to have suffered from some sort of dementia, and frequently wandered. He eventually hung himself in a spruce tree near Roteberg. His family requested a churchyard burial, which was granted by the assembly, at which prominent members spoke of his decent and honest living. Two large bells were rung at his funeral, denoting the respect with which he was held in the community.^[2]

1. ↑ ^{1.0 1.1 1.2} Henneseid, Stian, and Gregar Nordbø. Bø-soga II : Telemark, gards og ættesoga. (Bø: Bø Kommune, 1982-1986)
   4:195, Roteberg.

   'Erik Saksesson [child of Sakse of Ronningen u. søndre Oterholt], f. 1632, d. 1712, g.m. Torbjørg Halvorsdtr., d. 1713, frå Bjørgedalen på Vatnarheia.'

2. ↑ Henneseid, Stian, and Gregar Nordbø. Bø-soga II : Telemark, gards og ættesoga. (Bø: Bø Kommune, 1982-1986)
   4:191-92, Roteberg.

   '... Erik døydde i 1712, nær 80 år gamal. Dei siste 3 åra hadde han vore sinnsforvirra og hengde seg i eit grantre like ved Roteberg. Dette dødsfallet førde til ei heil lita sak på tinget, som fortel litt om tida. Svigersonen til Erik, lensmannssonen Halvor Tolvsson Oterholt, møtte på tinget på Haugland og meldte om dødsfallet og bad om lov til å gravleggje Erik på vanleg måte. Dei som var til stades på tinget, mellom dei er nemnt Torgrim Vreim, Eivind Fossheim og Halvor Haugland - dei to fyrste hadde vore, og den siste var lensmann - gav han dei beste lovord for sømeleg og redeleg livsførsel før han blei sjuk. Det blei også ført vitne ... "Han var forrykket i sit hoved og gik meget ude og vandrede", blei det sagt. Kona og borna hadde prøvd alle råder, men til inga nytte, dei hadde også bede for han i kyrkja. Slektningane bad nå om at han likevel måtte bli gravlagd på kyrkjegarden, og dei 8 medlemene av retten gjekk med på det. Ved gravferda blei det ringt med 2 store klokker. Ein kan skjøne at Erik Saksesson hadde hatt ein uvanleg sterk posisjon i bygdesamfunnet.
   
   
   translation (with help from Google translate): Erik died in 1712, almost 80 years old. Over the last 3 years, his mind had been confused and he hanged himself in a spruce tree close by Roteberg. This death led to a whole little case at the assembly, that tells a little about the time. His son-in-law, sheriff's son Halvor Tolvsson Oterholt, met in the assembly at Haugland and reported the death and asked permission to bury Erik in the usual way. Those who attended the assembly, among them are mentioned Torgrim Vreim, Eivind Fossheim and Halvor Haugland - the first two had been, and the last was sheriff - gave him the best praise for decent and honest living before he became ill. They also brought witnesses ... "He was disturbed in his head and walked much abroad and wandered", they said. His wife and children tried all advice, but in vain, and they had also prayed for him in church. The relatives asked that he be buried in the churchyard, and the 8 members of the court agreed. At the funeral, 2 large bells were rung. One can comprehend that Erik Saksesson had an unusually strong position in the rural community.

3. ↑ Henneseid, Stian, and Gregar Nordbø. Bø-soga II : Telemark, gards og ættesoga. (Bø: Bø Kommune, 1982-1986)
   4:106, Valen.

   '... i 1688 kjøpte Erik Saksesson garden [Valen]. Han hadde fyrst kjøpt Roteberg (ca. 1680) og budde heile tida der. Også Jørgedal kjøpte han, så han må på ein eller annan måte ha lagt seg opp pengar. Erik skulle vere husmannsgut frå Ronningen under søndre Oterholt, men han kunne vel ikkje ha vore nokon vanleg husmannsgut. Det spørst om han i tida før sagbruksprivilegia kom (1688), har drive med sagbruk i Bøelva ved Saga og Ronningen og tent seg rik på det. Plassane der oppe har nok opphavleg hatt tilknyting til sagbruksarbeid.'
   
   translation: In 1688, Erik Saksesson bought Valen. He had first bought Roteberg (about 1680) and lived the whole time there. Also, he bought Jørgedal, and he must have put up the money one way or another. Erik was supposedly a cotter's boy from Ronningen under southern Oterholt, but he must not have been any ordinary cotter's boy. One wonders if, in the time before sawmill privileges were introduced (in 1688), he ran a sawmill in the Bø river at Saga and Ronningen and made himself rich on it. The places up there probably originally had ties to sawmill work.