Person:Elling Voje (1)

Han ble enkemann to ganger og gift tre. I første ekteskap hadde han en datter, i 2. sønnen Nilsmund og to døtre (Asborg og Kari), i 3. ekteskap fire sønner og tre døtre. Han het Elling Nilsmundson, men skrev Nilssøn.

I første ekteskap var han gift med enken etter Vellek Straume, og de drev Straume til hun døde i 1696. I neste ekteskap ble han gift med enken etter Halvor Sandvik, som jeg ikke finner ellers i bygdeboka. Gift 3. gang 1706.Han arvet ikke mer enn 1/2 tønne i Lille-Voje, men kjøpte opp hele Søndre Voje, Omås og halve Fosstveit og ble en rik mann. Han bodde på Omås til faren hans døde. Da flyttet han til Voje.

Han var en fredelig mann, men i et bryllup hadde han og Halvor Solberg blitt uvenner om en stol i kirken og om delet mellom Nordre og Søndre Voje. Da hadde Elling sagt: "Du har vore ein skjelm mot meg, og di skuld var det at son min blei stukken." For dette var de på tinget to ganger, men ble forlikte.

Skiftet 5. mai 1734 etter Elling Voje ble ledet av lensmann Halvor Solberg med Tor Bj. Holte og Stian Åsulfsson Nordre Voje som vitner. Til stede var den etterlatte enke og den salige manns tre kull barn, nemlig fem sønner og seks døtre: med den første kone, Anne Olsdatter Straume datteren Tore 45 år, med andre kone, Anna Larsdatter sønnen Nielsmund på Fosstvedt 33 og datteren Asper 31 år, g.m. Claus Tykesson Finneid, med den tredje kone Marie Torsdatter fire sønner og fire døtre, nemlig Aasul 16, Knud 11, Stian ni og Lars sju, Anna 25, Karen 22, Marta 20 og Johanna 13 år.

I skiftet ble det sagt at Elling hadde arbeidet svært på husene og jorda, men hogget sterkt i skogen. Da det ble kritisert at likferden hans var så dyr, ble det svart at han "var i en langt bedre Tilstand ved sin død end fra først af." "Likeeins blei det sagt at ein så velvyrd mann måtte ha ein så gild gravferd." Navnet Elling gikk senere igjen i Vojeslekten.

Boet hadde en del sølvting, blant annet sølvkanne med lokk og løveføtter, inngravert med den sal. manns og enkens navn med årstallet 1717, 80 lodd, verdt 50 riksdaler.Et sølvbeger stående på tre runde føtter med den sal. manns og enkens navn inngravert med årstallet 1707, verdt 6 riksdaler, et slett sølvbeger verdt 5 rd., åtte nye "flatskaftede og rundbladede" sølvskjeer med den sal. manns og enkens navn inngravert 12 rd., åtte eldre, men av samme modell samt navn 12 rd., pluss en rekke mindre sølvting. Mye tinn, elleve tinnfat og mye mindre, en stor kobberkjele og seks mindre, en brennevinskjele med hatt og piper og tilbehør verdt 17 rd., mye messing, et par fortinnede blikklamper, en stor jerngryte og mange mindre jernting, mye steintøy. Enken hadde et sølvbelte, verdt 20 riksdaler, som hun tok på sin arvedel.Boet hadde mange bøker: doktor Niels Hemmingsens huspostill, en bibel, den norske lovbok, en gammel norsk lovbok, "Skatt over all skatt, den korsfæste Jesu skatt", Andrea Dalnis (?) forklaringer over evangeliske spørsmål, Peder Dohs sange over evangelier og epistler, P. D. Cathecismum sangkiste. Dorethea Engelbrets sangofre, "Cosmagraphicum", doktor Johan Lassenii bibelske kjerne, "Samvittighets domstol", to salmebøker, Davids salmer, "13 aandelig Politi Forordning", "Guds barns bordskikk", hr. Samuel Olsens Bruns sangofre, en gammel bønnebok uten navn. Gården fødde fire hester, 17 kuer, fem kviger, tre stuter, fire kalver, 22 sauer, ni geiter, Blant den sal. manns gangklær var det flere kjoler med knapper, en med ti sølvknapper, en med flate messingknapper og en med hornknapper.Den eldste sønnen, Nielsmund Ellingsson Fosstvedt, klaget på taksten på Søndre Voje, 1000 riksdaler, fordi skogen gjennom mange år var blitt hugget ut med både bjelker og sagtømmer og blitt sterkt forringet, undertegnet Niels Ellingsen. Etter dette foredro skifteretten for arvingene at "moder og søskende" måtte forenes for å unngå trette, vidløftighet og fortredelighet. Det ble avtalt at fire tønner i Søndre Voje med bygninger, bygsel og tilliggende husmannsplasser med skog og mark ble ansatt og vurdert til 800 riksdaler som Nilsmund Ellingsen skulle betale i kjærlighet til sine umyndige søsken og medarvinger samt enken og forplikte seg til å gi sine umyndige søsken hånd og hjelp til deres oppdragelse samt støtte enken, hans stemor.Fratrukket i boet blir arven som Nilsmund og søsteren Asper fikk ved skiftet etter sin mor i 1706. Asper arvet for 47 riksdaler, to kuer, en kvige, tre sauer, et lam, en geit, et par lerretslaken, et gammelt putevar, en skinnpute, et møllett teppe, en liten kiste, og, som alle barna fikk hun 30 riksdaler for hjelp til festerøl. Klas Finneid fikk dessuten, på sin hustru Aspers vegne, for 15 riksdaler i resterende landskyld i Vrålstad, en ku, en kvige, et tinnfat og en rekke mindre husgeråd. Sønnene i tredje ekteskap arvet for 80 riksdaler hver, døtrene 40 rd. Skiftet fyller 32 sider i skifteprotokollen.Nilsmund hevdet at han ønsket som sin far og bestefar nyte tre tønner udelt i Søndre Voje Enken og hennes verge protesterte; hun hadde levd i et kjærlig ekteskap med hans far i 20 år og født åtte levende barn. Voje hadde tidligere vært delt i Søndre og Midtre Voje og hun mente at gården måtte deles på nytt, slik at hun fikk den ene del hvor hun kunne oppdra sine umyndige barn og gi dem kost og klæde. Senere kunne denne del av gården gå videre til hennes eldste sønn i ekteskapet med Elling Voje. Elling vant retten til hele gården for taksten 800 riksdaler.Fra Elling, sønnen Nilsmund og videre mannsledd går lenken til Olav T. Naas på Nås.Drangedalsboka, s. 525, 646. Kirkeboka 1734. Bjørn Holte, s. 1/130.Skifteprotokoll for Bamble 1732-1734, s. 201b-217b, mikrofilm HF 682, RA.