Person:Christian Holden (2)

Christian ryddet jord i statsalmenningen i Holden i Ålen og bygslet jord der. Gården fødte 1 hest, 9-10 kyr og 26 småfe.

"Sagnet sier at Kristian var en ualminnelig stor og sterk kar,riktig en kjempe. Det gikk fort for Kristian å dyrke opp gård i Holden. Om våren når han så det ble grønt og pent i Graftåsbakkene mens snøen ennålå på hans eiendom, ble han i dårlig humør og sa at han hadde vært en stor tosk som hadde satt seg ned så høyt til fjells. Men når det led ut på sommeren, og det viste seg at han fikk like stor fôravling som de andre, så ble han i godt humør igjen." (Ålenboka)

Holden er navnet på et område i de sørlige deler av Ålen rundt 600 m.o.h., hvor det var små muligheter for å dyrke korn. Den første bosettingen i statsallmenningen skjedde i 1750-årene etter at all annen dyrkbar jord i Ålen var dyrket opp. Det var sameie ogsambruk av skog og beite i den såkalte Hollen-fjerdingen til 1840-årene. 26. sept. 1777 ble det holdt skylddelingsforretning på begge Holdengårdene.

"Søndre Holden hadde tre stugguer med skorsten, 1 fjøs med 10 båsrom, 1 bur og 3 lauer. " Naboene sa at de to rydningsmennene var strevsomme og skikkelige. Det ble opplyst at "mange reisende overnattet på gårdene, og det falt av mye hestegjødsel så de hadde en fordel av det som ingen annen i bygda." Naboene sa at rydningsmennene, især den andre, "lå heime med krøttera om sommeren og gjorde skade på slåttene deres".

Plassen var på om lag 100 dekar og skulle kunne fø 9-10 storfe, 25-26 småfe og hest. Plassen ble skyldsatt til 12 marklag. En marklag var 1 mark smør (1/4 kilo) eller tilsvarende verdi i andre varer i årlig landskyld. Christian måtte altså betale i leie av den gården han bygslet av kongen, tre kilo smør eller tilsvarende verdi i kjøtt i årlig leie. Korn var usikkert å dyrke så høyt til fjells.

Christian Holden var opprinnelig husmann i Hollen-fjerdingen. Da fogdenoppnevnte ham som lagrettemann for 1777, slapp han derfor byrden. Men da plassen ble skyldsatt i sept. 77, kunne han imidlertid virke somlagrettemann og ble ofte brukt til sin død. Lagrettemennskulle særlig virke som meddommere i skattesaker, skattegrunnlag ogskattebetalingsevne og i saker om odels- og eiendomstretter. Ombudet som lagrettemann var knyttet til jordeiendom, bare bønder kunnemøte, svært ofte med varamann.

Christian var en yngre sønn på gården Grøt i Haltdalen. Den eldste overtok slektsgården, den andre, Jon, kjøpte Nordaune, mens Christian måtte ut og rydde seg gård selv.

Christian og Berit slo seg ned på Holden etter at de giftet seg i 1753.Eldste papir på gården er fra 2.okt.1753.

Hollen er kanskje opprinnelig elvenavn i Ålen; i Telemark eropprinnelsen vin + hallr, dvs. en skrånende eng, gresslette. Dette kan passe på gårdene i Holdenfjerdingen.

Ålenboka, s. 427. Tretvik II/62. Haltdalen II, s. 255. Heimen, 3/96, s. 195, 200. Kirkeboka for Ålen 1791, s. 175, HF 1208, RA.