Person:Andreas Navaren Ytre (1)

Levde i 1785 på Navaren Ytre. Ved hjelp av manntallet fra 1801 finner vi Peter Chrisfians foreldre på gården Navaren i Lenviks prestegjeld. Opprinnelig var Lenvik et annekssogn i Ibestad (Astafjord) prestegjeld. 05.01.1759 ble Lenvik slått sammen med Hillesøy til et nyt t prestegjeld der Lenvik ble hovedsogn. 22.02.1853 ble så Målselv utskilt som selvstendig prestegjeld, med Målselv som hovedsokn. Ytre og indre Navaren ble 26.03.1870 overført fra Lenvik til Malangen sogn. Gård nr. 33 og 34, Indre og Ytre Navaren, ligger på den ytre delen av Målsneshalvøya mellom Sørfjorden og Aursfjorden, størstedelen i bukta inn mot Søffjorden. Gårdsnavnet Navaren kommer antakelig av formen på halvøya med det smale eidet og den tykkere og høyere delen utenfor. Men det kan også brukes om en smal bukt. Navnet Kods er lappisk («Gurres» = kløftet fjellterreng) og er gitt av de eldre lappiske beboere på Målsnes og Navaren. Etter en gammel tradisjon skal Navaren-na vnet skrive seg fra en selje som sto helt nede ved fjæra på Navarneset, og var forvridd som en navar.

0. Rygh skriver om Naveren i «Norske Gaardsnavne»:Gården Navaren er et ofte forekommende fjelinavn. Navaren i Nordreisen har navn etter et slikt fjell, og det er mulig at det samme er tilfelle her. Navaren brukes også som navn på lange og smale viker, Navnet kan også tilhøre den lange, sma le og noe bøyde halvøy mellom det egentlige Malangen og Nordflorden hvor gårdene ligger. Skog og beite på Navaren har fra først av vært brukt av oppsitterne på Målenes, men også Aursflord-folket har hatt utslått her. Omkring 1734 ble den første rydningen foretatt av en finn, Erich Mogensen. Han ryddet nåværende Ytre Navaren med

Koris, som i 1740 tilsammen ble skyldsatt for 18 mark.

I en begjædng av fogden Tønder, datert Wang 02.08.1740, heter det: «Det er for mig bleven berettet, at udi Mallanger- flord ved Moisnes Lejemaal skal for nogle Aar siden have Nedsæt sig en find ved Nafn Erik Mogensen udi en Viig kaldet Naveren, hvor hand skal have opryddet sig et lidet Plads til beboelse, » og fogden mener videre at denne nyrydningen ikke kan anses å tilhøre Målsnes-jorden, men bør skyldsettes særskilt. l henhold til dette ble det 16.08.1740 foretatt skyldsetningsforretning av sorenskriver Jørgen Kiergaard sammen med 2 oppsittere fra Målsnes og 4 andre naboer. Rydningsmannen Erik Mogensen var ti stede og ba selv om at plassen måtte bli skyldiagt så han kunne sitte trygt på den, etter det storearbeid han hadde lagt på rydningen nå på 7de året. Man fant av Målsnes- gårdene ikke kunne ha rett til plassen, da disse gårdene hadde nok av skog og beite. Ved besiktigelse av selve plassen fant takstmennene at rydningsmannen ikke alene med stort arbeid hadde oppryddet bemeldte Navaren, men endog en annen plass som kaltes Kurris. Begge disse ble da tilsammen skyldiagt for 18 mark fisk landskyld, og innført i H. M. Kongens jordebok, siden rydningen var foregått i almenning. G ården kunne etter rydningsmannens beretning fø 3 kyr, 1 kalv, 8-10 småfe i høyden, men ingen hest.Navaren med Koris kom på denne måten bi å bli krongods, som også Mestervik-gårdene. Men den lå også helt utenfor Moursund-godsets område, som helt og holdent lå i Tromsø fogderi, mens Navaren og Målsnes lå i Senjens fogderi (Baltestad og Gi sund tinglag) og sognet til Lenvik kirke.I 1750 var Edch Mogensen fortsatt eneste oppsitter, men i 1758 har han overlatt 6 mark av bruket (det senere nr. 1 14) fil Lars Amundsen. To år senere kom Thomas Amundsen som inderst fil gården, fra ham nedstammer flere beboere av Indre og Ytre Navaren. Ved folketellingen i 1769 er Erik Mogensen borte, og i hans sted finner vi en ny mann, Ole Nilsen, som ikke må forveksles med en mann med samme navn på Målsnes. Det oppføres i 1769 altså tre familier-. 1) Lars Amundsen, gift med Guri Nilsdatter. De har sønnene Anders og Edeh, og døtrene Caren og Bereth. En tredje sønn er muligens Ole, som senere har en del av gården. 2) Thomas Amundsen, inderst, gift med Carin Nilsdatter. Av sønner nevnes Nils, som senere får en del av gården, Gunnar, og Anders som blir husmann på Indre Navaren, dessuten datteren Elen. 3) Ole Nilsen, gift med Caren Nilsdatter. De har sønnene Nils og Sieur, og datteren Elen. Navnene tyder på at disse tre beboere har vært besvogret med hverandre. Thomas Amundsen har senere bygslet en tredjedel av gården. Henimot 1780 er det flere forandringer. Lars Amundsen var da død, og hans part på 6 mark (det senere nr. 114) ble i 1780 tilbygslet Søren Pedersen. Av Thomas Amundsens 6 mark var 3mark i 1776 gått over til Ole Nilsens sønn, Anders Olsen, og andre 3 mark ble i 1780 bibygslet Thomas Amundsens sønn, Niels Thomassen, mot kår. Disse to brukene på hver 3 mark utgjør det senere nr. 115. Ole Nilsen var død 1776, og Ole Larse n hadde etter ham blitt bruker av de resterende 6 mark (det senere nr. 116).

Søren Pedersen hadde den ytre del (nr.114) på 6 mark fra 1780 til 1785, da han flyttet fra stedet. Bruket ble da 28.12.1785 tilbygslet Andreas Hansen av fogden Jens Holmboe (tinglyst 27.06.1786).

l militærrullene for Lenvik i 1801 og 1804 oppgir Andreas at han er født i Aursfjord. Rullen fra 1801 oppgir at han var flintskallet.

Andreas ble døpt i Tromsø kirke i 1756: «Midtfaste Søndag Blev et uægte barn døbt: Navnet Andreas Boiss: Barnefader er Hans Hans: i Strømmen udj Lendvigs Sogn. Moderens Nafn Anthonetta. Fadderne: Andreas Ols: Aauersfiord, Peder Oiss: ibid, Ole Jons: i Sultenvig, Kirsten Jørgen"r. Auersflorden, Martha Laradtr. Strømrnen». Ifølge et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder» fra 1769 var da Anders Olsen 69 år og gift med Kirsten Jørgensdatter, 68 år. Peder Olsen var 67 år gammel og gift med Gidschen Jørgensdatter, 66 år gammel.

let «Mandtall over Lenvigs og Hillesøe MennighederAngaaende Extra-Skattenf ra l mo Octobr 1766 til ultimo Septb: 1767» finner vi Naveren under Moisnes uten eget matrikkeinummer: «Matrikkel Nummer: 11. Gaardenes og Ejernes Nafne: Moisnes, Sands Presteboel. Mand og Hustruers Nafne: Nils Andersen og ... Olsdatter Anders Nilsen og Karen Matisdatter. Gaardenes og Ejernes Nafne: Hollendernes - Rydning. Gaardenes og Ejernes Nafne: Naveren med Kyvig, Kongens». l 1801 bor «Bonde og gaardbeboer» Andreas Hansen og hans kone Sophia Matthiasdatter, begge 45 år garnle og i «første ægteskab», på gården Naveren i Lenvigs prestegjeld. De hadde barna Lars (17 år), Karen (14 år), Hans (13 år), Andreas (10 å r), [Per] Christian (7 år) og Antonette (5 år). Det er ikke funnet når Sophia og Andreas giftet seg, vi vet fra 1801 -tellingen at begge var gift i første ekteskap. Det er mulig at følgende innførsel i kirkeboken er en feitskrift og at det var Sophia og Andreas som giftet seg i 1784: «Tr olovelser og Brudevielser. Die 21. Febr. Trolovet Andreas Hansen Ravnflord av Tromsøe Sagn og Birgitte Hansdr. av Lenvigs Sogn. Dom Ocult. Samme ægteviede. Sp. Ole Jonsen, ... Rasrnussen» (Kirkebok nr. 2, folio 181). Kone Antonette Andreasdatter Bakkebye [i Malangen] er fadder da Peter Chdstian døper sønnen Berthaus Lorentz i 1827. Pigen Berthe Nilsdatter Guldhav li Målselv] er fadder da sønnen Andreas Kidal Me døpt i 1825. Berthe var 1 år 1801 og datte r ti Niels Halsteensen (38 år), «Beboer en af ham selv oppryddetjord» på Guldhave og Anne Oudensdatter (36 år).

Andreas beholdt bruket til 1813, da det ble bygslet av sønnen Hans. Den gamle Andreas levde ennå i 1830, antakelig som kårmann. Ifølge Birger Nytrøen, Bodø, døde Andreas i 1831. Utskiftning til Hans Andersen(?) er foretatt i 1832. Grensen mot Målselv (langskjellet) ble fastsatt i 1829. Han var gift med Martha Pedersdatter, født ca. 1797. Av deres barn kjennes Peder, født ca. 1820, Ole Iver, født 1825. Hans Mathis, født ca. 1836, Lars Erik, født ca. 1841, og datteren Karen.