Person:Åste Torsdatter Rogn (1)

Ved skifte 1702 etter Tore Torsdatter på Nordre Rogn var en av arvingene sønnedatteren, Tord Tostenssons barn Aaste Tordsdatter Finneid. Bygdebokforfatteren for Drangedal, Olav Sannes, har gitt henne en fyldig omtale. Vanligvis er Sannes pålitelig, men her ga han meg opplagt et problem.Ifølge Sannes ble Aaste Torsdatter først gift med Knud Tykesson Finneid og fikk 3 sønner og 3 døtre med ham. Han døde imidlertid 33 år gammel i 1704. Aaste giftet seg på ny med Jørgen Steinarson, han druknet i Solbergfossen. Aaste «var ikkje sein på det, men gifta seg tredje gong med Aasulf ....... Dei hadde Aaste, g.m. Aslak Steinarson Aakre,» (s. 416-417).

Et annet sted i bygdeboka skriver Sannes at Aslak Steinarson Aakre, født 1680, giftet seg med Aaste Aasulfsdotter og fikk to sønner med henne før han døde i 1710. (s. 360). Hvis Sannes ikke har tatt feil med hensyn til «mor og datter» Aaste og «ektemann/far» Aasulf, skulle datter Aaste ha fått to sønner innen hun fylte 4-5 år!Kirkeboken for 1707 viser at Aaste Aasulfsdotter giftet seg med Aslak Steinarson Aakre. "Efter Hans Majestets bev. copulerede sig Aslak Åkre og Aaste Aasulfsdatter Finneid" 1708. De fikk to sønner før han døde i 1710. Men var hun datter av Aaste Torsdotter?Skifteprotokollen for 1704 etter Knud Finneid viser at han etterlot seg hustru, Aaste Torsdatter, tre sønner, Aasulf, Gunnar og Tor, og tre døtre Tore, Karen og Mariken. Denne opplysningen ga nytt spor. Etter tradisjonell navneskikk ga en enke som ble gift på ny, sin første sønn i det nye ekteskapet, den første mannens navn. Aaste Torsdatter kan altså ha vært gift 1. gang, ikke 3. gang, med en Aasulf. Skifteprotokollen for Bamble sorenskriveri gir ingen opplysning om skifte etter en Aasulf, men har en lakune 1686-1695. Jeg vil tro at Aasulf døde 1693/94.I kirkeboken for 1725 skriver presten 10. sept. at han har "parentert over Gunder Knudsen som ulykkelig druknede i tømmerfossen mellom Finneid og Solberg" . Fem linjer lenger ned, 20. des. skriver presten "holdt liigprædiken over Aaste Finneid". I skiftet etter Gunnar opptrer helsøsken og halvsøsken; blant de siste Aaste Aasulfsdatter, g.m. Erik Pederson Aakre. Kirkeboken fram på nytt etter Aslak Aakres dødsår 1710. Ganske riktig, i 1720 giftet enken Aaste Aasulfsdatter seg med Erik Pederson. I skiftet etter henne går arv til hennes to sønner i 1. ekteskap, med Aslak S. Aakre.Ved skiftet etter Aaste Thordsdatter deles arven mellom hennes gjenlevende åtte barnFra de knappe tekstene i kirkeboka stiger da fram viktige hendinger i Aaste Torsdatters liv:Hun ble født ca. 1664, og giftet seg 1. gang med en Aasulf ca. 1690 og fikk to døtre med ham, Aaste og Anne. Så døde ektemannen.2. gang giftet hun seg med Knud Finneid ca. 1696 og fikk seks barn med ham, tre gutter og tre døtre. Den siste, "sl. (salig) Knud Tykesson Finneids datter Mariken", ble døpt 30. mars 1704, mens faren Knud ble begravet dagen etter, 31. mars, 33 år og 11 måneder gammel. Barna var "alle smaa og umyndige".Hun giftet seg 3. gang med Jørgen Steinarson Aakre 25. sept. 1707. Han var 21 år gammel, hun 43, men hadde en gård. Han druknet i Solbergfossen, «tømmerfossen mellom Finneid og Solberg» skriver presten i kirkeboken 18. mai 1708, 22 år gammel. Et par uker etter mannens død, 2. juni, ble sønnen Jørgen døpt.To år senere dør svigersønnen Aslak Steinarson Aakre, bror til den siste ektemannen, 30 år gammel, og etterlater seg enke og to sønner, 1/2 og to år gamle.Aaste Finneid levde nå resten av sin tid som enke på Finneid. Her opplevde hun altså at sønnen Gunnar fra 2. ekteskap drukner i Solbergfossen, 24 år gammel, i septernber 1725. Selv dør hun i desember samme år, tre måneder senere.

Arven ble delt mellom de åtte gjenlevende barn. De tre sønnene fikk hver 65 riksdaler, 2 ort og 61 skilling, de fem døtrene halvparten av dette.Dette var et samfunn hvor døden hele tiden var nærværende. Aaste Finneid slapp, så vidt jeg kan se, kvinnenes vanlige skjebne, stor barnedødelighet og ofte død i barselseng. Hun fødte ni barn, og alle barna fikk leve opp. Selv ble hun 61 år. Likevel rammet døden henne hardt. Tre ganger enke med små barn, og to ganger barnefødsel og ektemannens død omtrent samtidig. I kirkeboken for Drangedal skriver sognepresten 1725 «holdt Liigprædiken over Aaste Finneid, 61 aar gl., 3 ganger gift, 7 uger syg». Med liten, men klar skrift står det under: "paeniteo proximeret", som en latiner har utlagt "hadde hun bare angret". "Ho var ei motig kvinne. Var i konflikt med Halvor Solberg (nr. 498) og i slagsmål med Steinar Åkre (svigerfaren) i eit bryllup". Striden med lensmannen Halvor Solberg gjaldt "bruket av Solbergteksten" (fellesskog??) og tømmerfløtingen i Solbergfossen mellom gårdene Finneid og Solberg. Finneid hadde halvparten av bruket, og de førte ut hver sin soppe (tømmermengde samlet på innsjøen Toke med tømmerstokker i kjetting). Sommeren 1722 ville Halvor ha hele utførselen av tømmer. Aste ville ikke gi opp sin rett. Sønnen Gunnar kom i slagsmål med lensmannen, som ble såret og fikk revet av hår. Lensmannen arresterte Gunnar og fikk ham låst inn i en stue på gården. Aaste kom met mat til Gunnar og hadde med seg naboer for å be om å få Gunnar løslatt, men Halvor nektet. De stevnet hverandre: Aaste for at lensmannen hadde arrestert Gunnar ulovlig, lensmannen fordi de andre hadde skjelt ham ut ved kirken.Dommen falt om høsten (1722?): "Som det er beviist at Gunder Findøe er kommen til Halvor Solberg paa hans gaard og overfaldet hannem med hug, bør derfor Gunder bøde til Kongen 6 lod sølv, og for han kastede steen paa Halvor - 6 lod sølv." Halvor måtte betale 8 rd. til Gunnar for ulovlig arrestering. Det at Aaste og Gunnar hadde skjelt Halvor ut for "ei bikkje" og kona for "borgermester Brødløs`s datter", gikk opp i opp med at Halvor hadde skjelt Gunnar for tjuv. Da Finneidfolket hadde begynt tretten ved kirken, måtte de betale 12 rd. til Solbergfolket. Drangedalsboka, s. 287-291, 360, 416-417. Bamble I, s. 245, 257, 699. Bjørn Holte, I/174.Bamble skifteprotokoll 2, 1695-1705, s. 207a, 254b, og 1725-1732, s. 30b, 31b, 225a, RA..