Person:Peder Skridshol (2)

Peder Hansson Skridshol var gardbruker, og kjøpte garden Skappel i 1741. Garden hadde i lang tid vært en del av Skapal-godset som var eid av familiene Kusse og etter hvert Handingmann.

Peder var muligens gift med Gunnhild Larsdotter, og de hadde sønnen Lars og datteren Margrete.

Peder kom fra Skridshol (Skredshoel, Schridtzhoel) i Ringsaker prestegjeld.

Skridshol eller Skredshol var adelig setegard.

http://no.wikipedia.org/wiki/Skredshol

http://home.nvg.org/~oddso/nsh/onn-skredshol.html

Høsten 1720 ble det holt auksjon over Skredshol-godset, og selve Skredshol ble kjøpt av Peder Hansen. Han måtte senere løse inn odelsretten for å hindre at familien Brochenhuus skulle ta gården tilbake. Peder Hansen var eier framtil sin død i 1757, da ble Skredshol overtatt av hans sønn Hans Pedersen. Han døde etter få år, og enken giftet seg igjen med Anders Olsen. Dette var tydeligvis en driftig og velstående kar, blant annet drev han opp gården. Føderådskontrakten han satte opp da sønnen overtok gården er verdt å merke seg. Det var store fordringer som ble krevd, men i virkeligheten var et slik føderåd å betrakte som en rundelig livrente. Av loven skulle det årlig nytes 8 tønner bygg, 3 tønner rug, 1 tønne erter, og 4 tønner blandkorn, alt skulle være av det beste som vokste på gården. Det skulle også stilles en liten åker til rådighet som eieren skulle så og høste. Videre skulle eieren fore på 4 kyr og 8 sauer. Av slakt skulle det skaffes 1 voksent naut og 1 svin. Dessuten en halv tønne sild, 4 skjepper salt og 1 våg tørrfisk. Det skulle også sås, høstes og bearbeides 4 setninger med lin og en halv tønne med hampfrø. Eieren skulle dessuten alltid skaffe kårfolket hest til og fra kirken, og ellers når de trengte kjøring. En del andre betingelser fulgte også med, så det kunne nok være nødvendig at sønnen kontraktmessig forpliktet seg til «at jeg oppførermeg imot mine kjære foreldre som det en kjær sønn vel egner og anstår».

Sønnen, Hans Andersen, som startet som eier på disse vilkårene ble med årene en velholden mann. Han kjøpte opp gårder og lånte ut penger. Dessuten var han underoffiser ved dragonene, og giftet seg med en datter av major Ouden vonSchjønsby. Da han ble gammel delte han eiendommene mellom sine to sønner og datteren. Skredshol skulle følge den eldste sønnen, Anders Hansen, og hans slekt. Hans Andersen satte enda striere føderådsvilkår enn faren hadde gjort. Han skulle ha 20 tønner korn om året «som alt skal være av det beste som vokser». Mye annet skulle også leveres, deriblant humle og malt til ølbrygging, 100 friske egg om året og annet av gårdens produkter. Anders Hansen satt som eier av Skredshol i mange år. Han var en sterk og myndig kar, men tjukk og svær, noe som gjorde det vanskelig for han å gå. Hans kraftige røst hørtes godt, og det hendte han brukte sin veldige neve på dem som ikke gjorde sin plikt.

Noe informasjon her, foreløpig ikke dokumentert:

"My ancestors Peder Hansen "Skappel" (1687-1755) and his wife Gunhild Larsdatter (1691-1755) owned Skappel farm. It was passed on to their daughter Margrete (1731 -1797) and her husband Anders Nilsen (Nielsen) 1710-1797. Anders Nilsen apparently owned Bierke/Bjerke farm, but they sold both Skappel and Bierke farms to buy the Hvalstad farm. These farms are all in Veldre Parish, Ringsaker District, Hedmark, Norway. I would like to know more about the Skappel farm and the others listed. I would also like to hear from anyone with information regarding these farms and the people who owned them My "Walstad" family settled briefly in WI before coming to the Douglas Cty area in MN. Delores"

http://boards.ancestry.com/localities.scan-balt.norway.counties.hedmark/193.202.204/mb.ashx

Gården Skappel, eller Skapal som er mer korrekt, har en lang historie:

Skapal, Skappel, storgård og tidligere adelig setegård i Ringsaker kommune, Hedmark, sør for E 6 ca. 1 km øst for Ringsaker kirke. Skapal tilhørte 1639 Finn Nilssøn (Rosengjedde) og gikk senere i arv til slektene Skaktavl og Handingmand. Ved Mogens Handingmands død 1738 overtok svogeren kaptein Peter Christian Voigt gården. Han solgte Skapal til bønder, og den mistet dermed sine setegårdsrettigheter. Gården har et totalareal på 1667 daa, hvorav 663 daa dyrket mark og 945 daa produktiv skog. Hovedbygningen er oppført omkring 1820.

http://www.snl.no/Skapal

Gården Skappel var i en lang periode fram til 1741 eid av Skaktavl-slekten:

Skaktavl, gammel norsk adelsslekt. Navnet skriver seg fra slektens våpen, som viser en skråbjelke rutet som et sjakkbrett. Slektsvåpenet var i bruk allerede 1388, men noen slektssammenheng lar seg ikke påvise før fra 1547. Den første evangeliske prest på Toten, Torbern (el. Torbjørn) Olssøn Skaktavl (død 1577), arvet gjennom sitt ekteskap med Rønnaug Mogensdatter Handingmand gården Nordvi i Stange. Deres sønner var Torbern Torbernssøn Skaktavl (død før 1594) til Nordvi og Christen Torbernssøn Skaktavl (død 1602) til Ulven i Ringsaker. Torbern Torbernssøn d.y. ble gift med Inger Jørgensdatter Valravn, og deres sønn Torbern Torbernssøn Skaktavl (ca. 1590– 1635), lagmann på Opplandene, fikk stadfestelse på sitt adelskap 1622 og igjen 1632. Han overtok Nordvigodset og kom også i besittelse av Ulven og Skappel i Ringsaker. Slekten døde ut før 1718.

http://www.snl.no/Skaktavl

Mer om adelsmannen Torbern Skaktavl som eide Skapal på 1600-tallet:

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Torbern_Torbernss%C3%B8n_Skaktavl_D.Y./utdypning