Person:Martin Linge (1)

Watchers
m. 17 May 1880
  1. Elias Nikolai Jensen LingeAbt 1881 -
  2. Ola Jensen LingeAbt 1885 - Abt 1973
  3. Peder Gustav Jensen LingeAbt 1888 - Abt 1964
  4. Olav Jensen Linge1890 -
  5. Tore Jensen LingeAbt 1892 - Abt 1974
  6. Martin Linge1894 - 1941
  • HMartin Linge1894 - 1941
  • WMargit Vogt1897 - 1975
m. 16 Sep 1917
Facts and Events
Name Martin Linge
Gender Male
Birth[1] 11 Dec 1894 Valldal, Møre og Romsdal, NorwayLinge
Christening[1] 27 Jan 1895 Norddal, Møre og Romsdal, NorwayNorddal Kyrkje
Marriage 16 Sep 1917 to Margit Vogt
Divorce Abt 1939 Skilsmisse
from Margit Vogt
Death[2] 27 Dec 1941 Måløy, Vågsøy, Sogn og Fjordane, Norwayv/Ulvesund Hotell, Gate 1
Burial[2] Abt 1942 Oslo, Oslo, NorwayVestre gravlund, Oslo Norge
Reference Number? Q3048232?


the text in this section is copied from an article in Wikipedia

Martin Jensen Linge, (11 December 1894 – 27 December 1941) was a Norwegian actor who, in World War II, became the commander of the Norwegian Independent Company 1 (NOR.I.C.1) (pronounced as Norisen by the Norwegians), formed in March 1941 for operations on behalf of the Special Operations Executive.

Martin Jensen Linge (11 December 1894 – 27 December 1941) was a former Norwegian actor who, in World War II, became the commander of the Norwegian Independent Company 1 (NOR.I.C.1) (pronounced as Norisen by the Norwegians), formed in March 1941 for operations on behalf of the Special Operations Executive.

Although Linge was killed during a raid to Måløy (Operation Archery), the unit he had led became known as Kompani Linge (Linge Company) or Lingekompaniet (The Linge Company).

He was awarded Norway's highest military decoration for gallantry, the War Cross with sword.

He is portrayed by XpoMedia Ltd/FRM in a documentary - 60 min- with title: "Martin Linge - actor and legend" (Martin Linge - skuespiller og legende) - director Mary Ann Myrvang/Runar Skjong distributed on NRK1 "Fakta på lørdag" frigjøringsdagen 8.th of May 2004, and portrayed by Petter Næss in the 2008-movie Max Manus.

Ressurser og Kilder

Norsk Biografisk Leksikon

Martin Linge, Martin Jensen Linge, født 11. desember 1894, fødested Norddal, Møre og Romsdal, død 27. desember 1941, dødssted Vågsøy, Sogn og Fjordane, begr. på Vestre gravlund, Oslo. Offiser og skuespiller.

Foreldre: Gårdbruker Jens Larsen Linge (1844–1922) og Gunhild Eliasdatter Muldal (også Tafjord, etter fosterfaren) (1860–1943).

Gift 16.9.1917 med mensendiecklærer Margit Vogt (21.8.1897–19.12.1975), datter av professor Johan Herman Lie Vogt (1858–1932) og Martha Johanna Abigael Kinck (1861–1908), ekteskapet oppløst 1939 (hun gift 2) 1940 med Odd Havrevold, 1900–91). Far til Jan Herman Linge (1922–2007); morfar til Espen Haavardsholm (1945–); svoger til Fredrik Vogt (1892–1970), Jørgen Vogt (1900–72) og Johan Vogt (1900–91).

Martin Linge var frilans skuespiller og instruerte også noen forestillinger, men han huskes best som offiser og motstandsmann under den annen verdenskrig. Han ledet en norsk-britisk spesialavdeling, senere kjent som Kompani Linge, fra starten høsten 1940 til han falt i kamp med tyske styrker under det såkalte Måløy-raidet i romjulen 1941.

Linge vokste opp i Lingegrenda i Norddal på Sunnmøre, som det yngste av fruktbonden Jens Linges 12 barn. 1915 tok han eksamen ved underoffisersskolen i Trondheim og to år senere examen artium ved katedralskolen der. Som en av de første i Norge tok han flygerutdannelse og fikk pilotsertifikat 1918. Men han hadde bestemt seg for å gå til scenen, og 1917–18 var han elev ved Trondhjems Teater og året etter hos Ludovica Levy.

Linge debuterte som skuespiller på Centralteatret i Kristiania 1921 som Nils Stenssøn i Ibsens Fru Inger til Østråt. På Det Norske Teatret, der han var ansatt 1922–27, ble unge Bohn, den degenererte storbondesønnen i Martin Andersen Nexøs Dangardsfolket, hans viktigste rolle. 1928–31 var han knyttet til Den Nationale Scene i Bergen, der han 1931 debuterte som instruktør med Arne Garborgs Læraren. Samme år gikk han over til å arbeide frilans, og på Nationaltheatret skapte han i de følgende årene to fine skikkelser hos Nordahl Grieg, matrosen Svelvik i Vår ære og vår makt og oberst Rossel i Nederlaget. Han hadde også roller i flere norske filmer, fra debuten som husmannsgutten Ola i Leif Sindings Den nye lensmannen (1926) via to av Olav Dalgards filmer (Samhold må til, Det drønner gjennom dalen) til småroller i Toralf Sandøs Bør Børson jr. (1938) og Tancred Ibsens Gjest Baardsen (1939). Linge satt i styret i Norges Skuespillerforbund 1927–30.

Da krigen kom til Norge i april 1940, deltok Martin Linge som vernepliktig løytnant i kampene ved Åndalsnes, der han utmerket seg ved rådsnarhet og pågangsmot, og han ble gjort til liaisonoffiser mellom oberst Thues avdeling og den britiske ekspedisjonsstyrken. Etter tre ukers strid ble Linge såret av en granatsplint i den venstre foten under arbeidet med å sikre den provisoriske flyplassen ved Setnesmoen. Han ble evakuert med et hospitalskip over Nordsjøen og kom i slutten av april til Storbritannia som den første krigsskadde norske offiseren.

Sammen med Olav Rytter og Nordahl Grieg var Linge blant dem i det norske flyktningmiljøet som tidlig hadde ideer om hvordan en kunne gjøre livet vanskelig for de tyske okkupantene. “Vårt land er som skapt for hemmelig motstand,” hevdet Linge på et møte i den norske sjømannskirken i Liverpool, der det ble samlet inn 2000 kroner til motstandsarbeidet. 22. juni 1940 var Linge blant deltakerne på et uformelt planleggingsmøte ved det nyopprettede norske Etterretningskontoret i London. Noen uker senere fikk han ansvaret for rekrutteringen til og oppbyggingen av et norsk nettverk i tilknytning til det nyopprettede britiske SOE, Special Operations Executive – med sikte på å drive sabotasje, obstruksjon, gerilja og undergraving bak fiendens linjer.

15. august 1940 ble Martin Linge overført til Utenriksdepartementets budsjett som “norsk liaisonoffiser til War Office”. Han reiste straks til Aberdeen for å få tre unge norske Nordsjø-rømlinger ut av interneringen i det lokale fengselet, og deretter begynte han organiseringen av det som skulle bli kalt Norwegian Independent Company no. 1 (NORIC), med det senere tilnavnet “Kompani Linge”. Linge var opptatt av hvor sårbar okkupasjonsmakten ville være dersom den ble angrepet etter nye metoder av spesialutdannede menn som kjente landet, dets språk og dets sed og skikk. Målet var både å skaffe opplysninger om forholdene i Norge og å styrke motstanden hjemme. Linge ble forfremmet til kaptein i november 1940.

Finn Nagell, Kristian Gleditsch og andre ved det norske Etterretningskontoret i London ble samarbeidspartnere for Linges spesialavdeling. “Kaptein Linge satte entusiastisk i gang med planene om hvordan krigen i Norge skulle fortsettes, og hvordan en skulle rekruttere menn til å drive den,” heter det i en britisk SOE-rapport om pionertiden 1940–41. Det ble etablert et kontor i Pall Mall i London, som fungerte som utstyrsbase og hovedkvarter.

Blant de første norske ungguttene som ble opplært på de britiske treningsskolene for sabotører og agenter, var Rubin Langmo, Odd Starheim, Konrad Lindeberg, Fridtjof Pedersen, Sverre Andersen, Nils Nordland, Petter Salen og Gunnar Fougner. To av dem som ble rekruttert av Linge, har senere skildret ham slik: “For meg var Martin Linge det første møtet med en offiser som strålte av energi, han var stappfull av humør og gnist” (Ragnar Ulstein). “Han var en kar av den typen som stiller seg et mål, og setter alt inn på å gjennomføre det. En mann med seig og sta viljestyrke, en som ikke setter seg til på kontoret og lar andre gjøre jobben” (Svein Blindheim). Legendariske motstandsfolk som Shetlandsgjengen og tungtvannssabotørene fikk sin opplæring i Kompani Linge, og kompaniet fikk et helt spesielt ry i vår okkupasjonshistorie.

Mens Storbritannia kjempet med ryggen mot veggen fra sommeren 1940 og utover i 1941, var spredte nålestikkangrep mot den lange norskekysten noe av det som ble prioritert fra britisk side. Målet var ikke å sette seg fast, men å gåinn med en begrenset styrke og deretter trekke seg ut igjen. Mars 1941 ledet kaptein Linge en liten norsk styrke som sammen med britiske enheter gikk i land ved Stamsund og Svolvær i Lofoten. Operation Claymore, som angrepet ble kalt, var vellykket: Alle angrepsmålene ble nådd og ødelagt etter planen, og avdelingen kom tilbake til Storbritannia uten tap.

Våren 1941 ble det opprettet en samlingsleir ved Fawley Court ved Henley-on-Thames i Sør-England. I løpet av sommeren og høsten 1941 skjøt rekrutteringen fart. Linges avdeling ble fra november 1941 forlagt på eiendommene Druimintoul Lodge, Glenmore Lodge og Forest Lodge nær Aviemore i det skotske høylandet, i et landskap som gav større muligheter for realistisk trening enn Sør-England. Desember 1941 ble det organisert et nytt raid, kalt Operation Anklet, denne gang mot Måløy lengst nord i Sogn og Fjordane. Her falt Martin Linge i romjulen under angrep mot det hotellet der tyskerne hadde sitt hovedkvarter.

For sin krigsinnsats ble Linge post mortem tildelt Krigskorset med sverd og den britiske krigsdekorasjonen Distinguished Service Cross, og han ble medlem av Order of the British Empire. Nordahl Grieg skrev ved hans død minnediktet “Skuespiller kaptein Martin Linge”. Et monument over Linge, utført av Ståle Kyllingstad, ble avduket i Måløy 1966.

Kilder og litteratur

  • Stud. 1917, 1947
  • E. Jensen, P. Ratvik og R. Ulstein: Kompani Linge, 2 bd., 1948 (fotografisk opptrykk, 1995; folkeutg. i 1 bind, 1962)
  • E. Haavardsholm: Martin Linge – min morfar. Familieroman med fotografier, 1993
  • A. Moland: I hemmelig tjeneste. Kompani Linge sett med britiske øyne, 2001
This page uses content from the English Wikipedia. The original content was at Martin Linge. The list of authors can be seen in the page history. As with WeRelate, the content of Wikipedia is available under the Creative Commons Attribution/Share-Alike License.
References
  1. 1.0 1.1 Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Norddal, Ministerialbok nr. 519A15 (1895-1912), Fødte og døpte 1895, side 5., in Digitalarkivet (digitalarkivet.uib.no).
  2. 2.0 2.1 Arne Ording; Johan Garder; and Gudrun Johnson. Våre falne 1939-1945. (Oslo: Den norske Stat, 1949-1951)
    Vol 3, p 167.