Person:Eilev Solberg (1)

Rundt 1600 satt Eilev Solberg på Solberg. Han nevnes første gang i 1610 som en av de menn som satte seglet under det brevet som utsendingene fra Drangedal skulle ha med seg til hyldningen av Chrisian 5. i Oslo. Han var sin tids største jordegodseier i Telemark fylke. Han hadde odelsrett til Holte, Ettestad, Brøsjø og Joklerød i Drangedal, Evju i Sauherad, Stokland i Bø og Rød (Jordeboka 1624). Eilev førte rettssak i 1658 med en brorsønn (?) om retten til Brøsjø, og Eilev avsluttet innlegget i retten slik: "Gud give retten bestørkelse, Giv inderlig liiv og Siel bevaret". Eilev vant 2/3 og brorsønnen 1/3 av Brøsjø. Et rettsdokument fra 1703 inneholder en vitneerklæring om Eilev S.s odelsrett "effter hans fader som boede paa Brydsøe". Vitnet var stesønn til datter til Eilev S. Han hadde hele eller parter i 34 gårder, mellom 70 og 80 tønner skyld.

Når Solberg var på fire tønner, kan en gjøre seg en mening om omfanget. Han eide i Solberg tre tønner. Ellers eide han i Drangedal Brøsjø og Joklerød, Holte, Ettestad, Rød, Sandvik, Midtvåje, Nordre Våje, Lensegrav, Våle, Setre,Åse, Vølstad, Tveit, Tørnes, Nås, Vestre Straume.

Utenfor Drangedal eide han flere gårder. Eilev kjøpte og makeskiftet gårder. Han satt med mange av eiendommene til han døde rundt 1660. Han leverte alle til barna sine: Aasulf fikk Henneseid, Knut Tveit, Eilev Nås, Anne g.m. Knut S. Voje, Liv g.m. Lars A. Vefall.

På sine gamle dager ble han ilagt en mulkt på sju riksdaler for "urigtig Tiendeangiffuelse".

Han hadde også noen rettssaker. I 1638 bøtte han en riksdaler "for etØxehammerslag han slog en mand aff Thellemarken, som vilde offuerfalde hannem og hans Giester paa Soelberrig udi hans Datters Brøllup."

Kona hans brakte med seg halve Solberg og Sandvik. Det kan tyde på at hun var av den gamle store Roaldstad-ætten. Til den var Sandvik kommet i 1482. Vi vet ikke navnet hennes, men det kan være Taran. Oppkallinga tyder på det. Hun var død 1645, for da betalte Eilev koppskatt for seg,"en Piige og en Dreng".

Den andre delen av Solberg eide den nest største jordegodseieren i Drangedal, Torbjørn Vrålstad. Etter sønnen hans, Jørgen V., overtok Asborg Solberg den delen av Solberg. Sønnesønnen, Per Knutsson, overtok Brøsjø bare 16 år gammel, og Eilev førte rettssak for ham om grenseskillet mednabogården.

En altertavle med innskriften "Ellef Solberg 1642" er på Norsk Folkemuseum.

Sauheradboka V/19 hevder at Eilev Solberg eg. het Eilev Gløerson og var odelssønn på Evju^[5]. Hele Eilevs virke er imidlertid i Drangedal ogrettssaken han fører om odelsretten til Brøsjø, gjør at jeg støtter megtil Brøsjø-teorien, at han var sønn på Brøsjø og førte rettssak med brorsønnen om gården. Dommen lød på at Eilev fikk to tredeler, brorsønnen en tredel.

Solberg hadde 1664 en skyld på fire tønner. De sådde ti tønner, avlet 25 tønner, ogfødde to hester, sju kuer, to ungnaut og ni sauer og geiter. Gården var bondegods. Den manglet fiskeri, rydningsland, humle, og hadde temmelig tømmerskog. I matrikkelen 1723 er nevnt at gården hadde sand- og mulljord, sådde 14 tønner havre, avlet 35 lass høy, fødde to hester, 12 kuer og 14 sauer og hadde bekkekvern til husbruk.^[3][4]

English notes: Eilev Solberg was perhaps the richest farmer who ever lived in Telemark, and showed up around 1600. He owned all or part of 34 farms - 70 to 80 tønner of land. He owned a number of farms in Drangedal as well as in Bø, Nesherad, Lundeherad, Flåbygd, Fjågesund, Sannidal and Numedal. In 1645 Eilev was a widower. All his properties were distributed to his children when he died around 1660.^[2]

His parentage seems to be uncertain. Various compilers have identified his father as Gunleik Brøsjø (based on a lawsuit that gave Eilev rights to 2/3 of Brøsjø), Gloer Evju/Gunem^[5], and Olav^[6].

1. ↑ Sannes, Olav. Drangedal med Tørdal, ei bygdesoga. (Drangedal: Drangedal historielag, 1974)
   page 578.
2. ↑ ^2.0 2.1 RootsWeb submission from Lars Loekkeboe, online (worldconnect.rootsweb.com, database :2767784), last updated 1
   probably summarized from Drangedal med Tørdal.

   'Eilev Solberg er kanskje den rikeste bonden som noengang har bodd i Telemark og dukker opp rundt 1600. I sin storhetstid eide han hele eller parter i 34 gårder, med mellom 70 og 80 tønner skyld. Han eide en rekke gårder i Drangedal og videre i Bø, Nesherad Lundeherad, Flåbygd, Fjågesund, Sannidal og Numedal. Odelsgodset til Eilev var blant annet Brødsjø, Holte, Ettestad i Drangedal og Evju i Nesherad. Fra kona, som trolig het Taran, ut i fra oppkalling, kom halve Solberg i Drangedal og Sandvik. I 1645 var Eilev enkemann. Alle eiendommene ble fordelt på hans barn da han døde rundt 1660.'
   
   translation: Eilev Solberg was perhaps the richest farmer who ever lived in Telemark, and appeared around 1600. In his heyday, he owned all or part of 34 farms, with between 70 and 80 tønner of tax. He owned a number of farms in Drangedal as well as in Bø, Nesherad, Lundeherad, Flåbygd, Fjågesund, Sannidal and Numedal. Inherited land included Brødsjø, Holte and Ettestad in Drangedal and Evju in Nesherad. From his wife, who was probably called Taran, based on use of this name in later generations, came half Solberg in Drangedal and Sandvik. In 1645 Eilev was a widower. All his properties were divided among his children when he died around 1660.

3. ↑ Sannes, Olav. Drangedal med Tørdal, ei bygdesoga. (Drangedal: Drangedal historielag, 1974)
   s. 116, 384, 388, 576-78.
4. ↑ Drangedal historielag. Det var ein gong : minner frå Drangedal. (Drangedal: historielaget, 1976-)
   16:93.
5. ↑ ^5.0 5.1 Kirkeby, Birger. Bygdebok for Sauherad, gards og ættesoge. (Sauherad: Utgjevar Sauherad kommune, 1980-1988)
   5:19.
6. ↑ Holte, Bjørn Edvin. Slektregister for Drangedal: 300 års registrering og opptegnelser . (A. Lindberget, 1998-2003)
   1:146.

   kaller ham Eilev Olsen Solberg

7. ↑ Birth year estimated based on estimated birth year of his son Åsulv, on the fact that he appeared in Drangedal around 1600, and on the approx. year he died.