Person:Christen Svendsen (1)

I folketellingen 1701 står han oppført som bosatt i Bersvendsåsen, Svendslia i Djupsjølia. I manntallet for kobberverket står han som hytteknekt ved Sonnenschein Beriggeseller (Solskinnsgruven). Han var i1701 smelter ved Røros hytte, 39 år. Omkring 1709 ble Christen eier av en del av Bersvendsåsen (Svendslia). Familien flyttet til Svendsgården før 1711.Han og kona døde med 14 dagers mellomrom. Etter dem ble gården delt i to. Boet viser at Christen foruten å være smelter også hadde stort gårdsbruk, 2 hester, 3 kjøreokser, 15 kyr, 15 småfe, hus og gård "her på plassen" 120 rd. hage nord for Lergruven 60 rd., setervoll på Håneset 20 rd., odelsgodset Bersvendsåsen med slått og seter (Bersvendsåsvollen) 130 rd., dessuten Pantslåttvollen og 3 "Løe eng". Boet var på netto 504 rd. Sønnene arvet hver 100 rd., døtrene 50 rd. Christen arvet 1 sort "klædes kiole", 1 lerretslaken, 1 putevar, 1 sørgeslør, 1 lerretsduk, Marit 1 grå kjole, 1 rødt skjørt, 1 rød sengetrøye, 1 blått lerretsforkle.Christens etterkommere tok familienavnet Haugen fra gården han eide på Haugene. Gården ble helt opp til 1900 kalt Svendsan. Han brukte også Sjåfram, gnr. 132/77 og en annen voll på Håneset.Gårdsnavnet Sjåfram skyldes hedmarkinger og gudbrandsdøler som kjørtekorn og mel til Røros på vinterføre. Gården ligger ved den gamle veienover Hånesåsen, der utsikten til Røros åpner seg, ved åmøtetHåelva-Glomma. Denne 300 år gamle gården har et eiendommelig navn,første ledd en imperativform, annet ledd et stedsadverb, sier Rygh.Skifteprotokoll for Røros, mikrofilm HF 1846, s. 228, 251, RA. Rørosboka, 3/174, 4/270, 539.Kirkeboka for Røros 1723. Folketellingen 1701.