Person:Halvor Solberg (3)

Watchers
Halvor Halvorsson SOLBERG
b.1675 Drangedal
d.1734
  1. Halvor Halvorsson SOLBERG1675 - 1734
  2. Taran H. SOLBERG1678 - 1759
  1. Peder Simon SOLBERG1718 - 1788
  2. Markus Helmer SOLBERG1727 - 1808
  1. Mariken SOLBERG1708 -
  2. Halvor SOLBERG1710 - 1767
Facts and Events
Name Halvor Halvorsson SOLBERG
Gender Male
Birth? 1675 Drangedal
Marriage to Johanne Marie HYLLE
Marriage to Gjertrud OLSDATTER
Death? 1734

Som ung var han soldat i Holstein. Der skal han en gang ha vært i livsfare. Da lovet han Gud at hvis han kom levende hjem igjen, skulle han gifte seg med en husmannsdatter. Det var den beste velgjerning han kunne love. Han kom levende hjem igjen og ville holde loftet sitt. Han valgte Gjertrud Olsdatter fra Dalane ved Våje. De giftet seg med kgl. bevilling i 1707 da hun var 20 år gammel. Hun dode sju år senere mellom 3 og 4 om morgenen og ble begravet på skjærtorsdag.

Da giftet han seg med "ein bra manns dotter, så han kunne be bra folk heim til seg." Presten sa dette og anbefalte en slektning av prestefrua, Johanne Hylle, datter av borgermesteren i Skien. Eldste datter, fodt 1720, ble kalt Gjertrud. Senere skriver presten "introdusert Sr. Halvor Solbergs kjæreste Johanne Marie Pedersdatter Hyll". Han var den eneste bonde som ble kalt "Monsieur" fordi de levde stort og gjestfritt på Solberg. Lensmann fra 1722 til han dode. Han arvet Solberg og NordreTornes, kjopte Sondre Tornes, en part av Nordre Voje og Ostre Vefall.Eldste sonn i 2. ekteskap, Per Simen, arvet Nordre Tornes.

Da Halvor var konstituert lensmann, kom han i konflikt om utforselen avtommer fra Solberg. Finneid og Solberg hadde halvparten hver, mensommeren 1722 fant Halvor på at han ville ha hele utforselen. Men ÅsteFinneid ga seg ikke. Gunnar, sonnen til Åste, slo ned Halvor på jordetpå Solberg, H. arresterte Gunnar etterpå og satte ham i "fengslet", en kald, mork og fuktig steinkjeller som fremdeles står på Solberg.. Dom i saken falt om hosten:Halvor måtte betale åtte riksdaler til Gunnar for ulovlig arrestering, mensFinneid-folket måtte betale tolv riksdaler for å ha begynt trette ved kirken.Fem år senere kom Halvor i trette og slagsmål med halvbroren Klas Tornesom hogst i Solbergskogen. Klas anklaget Halvor for å ha hugget i Solbergskogen for 1000-1500 riksdaler på ett år. Halvor. Halvor svarte "Det skal du få luge som ein skjelm, til du provar det." Klas skjelte Halvor ut for en "husvott". Snart lå de overende på gulvet, Klas overst. Tor Bjornson Holte, gift med Anne, halvsoster til Halvor og soster til Klas, fikk dem opp. Anne kom inn og la armene om Halvor og sa "kjære bror". Klas tok da sosteren om hoften og beina og satte henne på gulvet og dro Halvor, som hun holdt om halsen, med seg. Da Halvor kom hjem fra Holte, var han svært tilredd: "han hadde blå auger, ei stor hudfille låg på kinnet, der det var eit stort hol, nasa var "istockerslagen", lippene trutne, vinstre tommen hoven og ufor, og han var hudlaus på den eine neven. Troya hans var sundriva, og bak på den låg ein stor hårdott." Dommen i retten sa "Da Claus Tornes saa uanstendig haffuer angrebet og beskadiget sin halfbroder, saa kiendes for ret: Claus Tornes bor erstatte Halvor Solberg for svie og værk 14 riksdaler, erstatte hans troye med 4 rd. og betale omkostningerne med 10 riksdaler." Botene til kongen skulle avgjores senere. (Dr. s. 292)

Presten Roholt "var hastig og sinna og misnogd med kallet. LensmannenHalvor Solberg var ein despot, som ikkje veik til side. I det blei hanstodd av kona si, borgarmeisterdottera JMH." I 1730 kom HS i konflikt med presten, som han beskyldte for at prestekona fikk barn for tidlig etter bryllupet. Andre ting kom på med en rettssak som varte i tre uker. "Halvor hadde gjestebod for vitna og skjenkte dei godt, so dei rett som det var, motte fulle i retten." Halvor ble domt, men det står ikke hvor stor boten var.

Senere klaget presten til biskopen over at kona til Halvor "bruka"usommelige Midler" når ho fodde", men uten å nevne hva det var. Halvorsvarte med å skrive en klage over presten til biskopen med undertegningav "mange av dei beste i bygda", bl.a. flere av anene: Elling og Nilsmund Voje, Per Tykesson og Per Jorgenson Naas, Stian Voje, Kristen Oseid. Senere sendte flere av de "beste bondene" en attest til biskopen om prestens "lærdom og levnet". Mange bonder undertegnet, også noen av dem som tidligere hadde skrevet under klagen: Thomas Straume, Per Tykesson Naas, Stian Voje, Berulf Heldal.

Klagen kom opp for verdslig rett på Finneid og varte i tre uker i mars 1732. Halvor måtte betale bot, og klagerne måtte betale 20 riksdaler til de fattige og erstatning til presten. Han hadde lagt ut 500 riksdaler på saken, og ba biskopen om en attest, så han kunne få et annet kall, "for i dette kald maa jeg snart crepere." (Dr., s. 297)

Da Halvor dode, ville enken ikke ha presten med i gravolet. Hun fikk derfor i stand en militær gravlegging, da han hadde vært underoffiser. Soldater skjot over graven. Presten likte det ikke, men hun betalte presten 5 rd. for"jordpåkastelsen" og noe til kirken.

Enken arvet odelsgods og jordegods i hovedbolet Solberg tre tonner, i odelsgården Nordre Tornes to tonner en setting og i odelsgården Ovre Vefall en tonne åtte setting. Alle tre sonner, Halvor, Per Simon og Markus Helmer, fikk åtte og en tidels setting, Halvor i Solberg, Per Simon i Nordre Tornes og Markus Helmer i Ovre Vefall. Setting var et kornmål som offisielt var en sekstendels tonne.

Kirkeboka 1734. Drangedalsboka, s. 79, 128, 189, 261, 287-292, 293-298, 578-580, 629-30. Bjorn Holte, I/70. Skifteprotokoll for Bamble, 1741-1760, s. 435b, RA.